Eva Lie

Før Oslo bys 1000-års feiring i år 2000 ble det inngått lisensavtaler med forskjellige produsenter som skulle få lov til å være «offisielle» leverandører. En av de mer vellykkede av disse var Eva Lies Jubileumsdrakt til dame, herre og barn, som har slått godt an og som brukes av flere av hovedstadens politikere og innbyggere. Eva Lie fikk oppdraget av daværende ordfører Per Ditlev-Simonsen personlig, og jobbet tett med bystyret for å få en festdrakt som passet til offisiell bruk.

Lie lot seg inspirere av tekstilindustrien som hadde etablert seg langs med Akerselva, Kristiania-bohemen og draktskikken fra slutten av 1800-tallet med stram silhuett og sobre farger. Hun fant to stoffprøver i stoffprøvebøker fra Hjula Veveri på Norsk Teknisk Museum som ble basis for stoffvalget i Jubileumsdrakten (stoffene het Vichy og Oseberg) og to fotografier ga inspirasjon til silhuettene: Et tatt av Axel Lindahl i 1892 av Kristiania-folk utenfor Røisheim i Jotunheimen og et av Hans R. Bruun av damer på ski på Skillebekk.

At Eva Lie valgte denne epoken som inspirasjon, og fusjonerte datidens draktskikk med bunadstradisjonen, ble kritisert av blant annet Anne Kjellberg ved Kunstindustrimuseet. Kritikken var berettiget om man mente at Jubileumsdrakten skulle reflektere byens grunnlegging i år 1000, men siden skreddersøm ikke var oppfunnet så tidlig, ville draktene blitt mer «sekkeaktige» enn det Eva Lie ønsket. Anne Kjellberg kuraterte likevel en utstilling på museet med Eva Lie blant de utvalgte designerne og Jubileumsdrakten var med i visningen som fant sted i sammenheng med åpningen. Den ble også presentert på en stor visning i Oslo Rådhus, hvor ordføreren satt på første rad ikledd nettopp Jubileumsdrakten.

Eva Lie inngikk ellers et samarbeid med smykkekunstner Elise Thiis-Evensen om besmykningen til denne festdrakten, og her ble elementer som tigerhoder og Oslos skytshelgen Sankt Hallvard integrert i smykkene, både til dame, herre og barn.

Da Norge skulle feire 100 år som selvstendig nasjon, var det ikke noe overordnet komité som skulle godkjenne produkter som ønsket å bidra til markeringen; så Eva Lie tok selv initiativ til å lage en Hundreårsdrakt. Denne gangen ønsket hun mer vågale farger og mer bunadspreg. Hvis man i sammenheng med Jubileumsdrakten kan si at Lie tok bydrakten ut til naturen og bygda, gjorde hun omvendt her og tok bygda og naturen inn til byen. Inspirasjonen hentet hun først og fremst fra arkitektur i Homansbyen og Jugendstilen – den rådende stilepoken rundt 1905.

På forkleet til dame er det åtte bånd som ligger kant-i-kant, og herrevesten i silkebrokade nærmest eksploderer i farger og blomster. Hun ga laget også nedtonede alternativer, som en helsvart silke- og ullbrokadevest til herre hvor mønsteret er intakt men mindre synlig. Som inspirasjon trekker Lie selv fram landets gryende selvtillit som nasjon i 1905, kampen for kvinners stemmerett og Jubileumsutstillingen i anledning 100-års feiringen av grunnloven i Frognerparken, som hyller akkurat jugendstilen og art nouveau. Også til denne drakten samarbeidet hun med Elise Thiis-Evensen i om design av smykkene.

Begrepet «fantasistakk» er det Eva Lie selv som har brukt, siden hun i 1992 begynte å utforske de norske folkedrakttradisjonene og hvordan disse kunne finne en moderne utfoldelse. Fantasistakken har vært omdiskutert, og noen har ment at det er respektløst å leke med vår drakttradisjon. Andre vil hevde at akkurat denne typen «respektløshet» er verdifull fordi den fornyer en tradisjon som hadde stivnet, og dermed gjør den levende og aktuell. På et større seminar i regi av blant annet Noregs Ungdomslag på Det Norske Teatret i Oslo, hvor de lanserte brosjyren «En bunad for alle» i 2019, ble det fremmet at vi (bunadsbrukere) må gå fra «bunadsangst», angst for det å gjøre noe feil i sammenheng med bruk av bunad, til «bunadsglede». Å se dette i sammenheng med Eva Lies virksomhet, hvor en ny generasjon av (særlig) kvinner har valgt å bruke tid og penger på å ha en særegen «fantasistakk» som er unik og som de selv har deltatt i prosessen for å skape; er interessant i en diskusjon rundt prisen på tekstiler og klær, overforbruk og mote.