Eva Lie

Faktaboks

Eva Lie
Født
23. april 1953, Oslo
Eva Lie
Av .
Jubileumsdrakten til kvinner - modell Marianne Haugli
Av .

Artikkelstart

Eva Lie er norsk klesdesigner, håndverker og tekstilformgiver, og skaper av Jubileumsdrakten for Oslo (2000) og Norges Hundreårsdrakt (2005). Hun er også kjent for sine fantasistakker, inspirert av norsk folkedrakttradisjon, hvor hver og en er forskjellig og utviklet i samarbeid med kunden. Hun eier Eva Lie Design som ligger på Frogner i Oslo, som hun driver sammen med sin datter Marthe Lie.

Bakgrunn

Eva Thorsnes ble født i Oslo i 1953 og vokste opp i en familie med sterk interesse for arkitektur og bygningskunst. Hennes drøm var å bli arkitekt, men dysleksi gjorde at hun søkte seg til yrkesfag og søm, først herrekonfeksjon og senere kjole- og draktsøm. I 1975 tok hun mesterbrev, og i tillegg tok hun handelsskolen og bedriftslederskolen på kveldstid. Planen var å ta lærerhøgskolen og bli formingslærer, men hun ble invitert med i et designkollektiv som designer William Jensen etablerte med kjente norske designnavn som Kjell Torheim og Jens Eliassen. Her jobbet hun fram til 1988, og ble stadig mer kjent i den gryende norske moteverdenen. Ved siden av å inngå et samarbeid med to andre designere (Ann Helene Gjelstad og Inger Næss) som de kalte Vårt Atelier, underviste Eva Lie på Moteakademiet, en skole etablert av Anne-Kathrine Solheim.

I 1992 holdt Eva Lie en halling- og stakkinspirert visning i samarbeid med to av elevene – Nina Rustad og Anne Slaaen. Den vakte oppsikt og hun ble rådet av både William Jensen og Kjell Torheim å rendyrke dette uttrykket. Ideen til visningen kom fordi Eva Lie hadde fått kjøpt en kiste fylt med håndvevde stakkestoffer, bånd, broderier og beltespenner på en auksjon i Hallingdal. «Vi har prøvd å gi norske bygdetradisjoner nytt liv,» uttalte Eva Lie den gang.

Drakter

Jubileumsdrakten for Oslo

Hundreårsdrakten til menn - modell Halvor Thorsnes
Av .

Før Oslo bys 1000-års feiring i år 2000 ble det inngått lisensavtaler med forskjellige produsenter som skulle få lov til å være «offisielle» leverandører. En av de mer vellykkede av disse var Eva Lies Jubileumsdrakt til dame, herre og barn, som har slått godt an og som brukes av flere av hovedstadens politikere og innbyggere. Eva Lie fikk oppdraget av daværende ordfører Per Ditlev-Simonsen personlig, og jobbet tett med bystyret for å få en festdrakt som passet til offisiell bruk.

Lie lot seg inspirere av tekstilindustrien som hadde etablert seg langs med Akerselva, Kristiania-bohemen og draktskikken fra slutten av 1800-tallet med stram silhuett og sobre farger. Hun fant to stoffprøver i stoffprøvebøker fra Hjula VeveriNorsk Teknisk Museum som ble basis for stoffvalget i Jubileumsdrakten (stoffene het Vichy og Oseberg) og to fotografier ga inspirasjon til silhuettene: Et tatt av Axel Lindahl i 1892 av Kristiania-folk utenfor Røisheim i Jotunheimen og et av Hans R. Bruun av damer på ski på Skillebekk.

At Eva Lie valgte denne epoken som inspirasjon, og fusjonerte datidens draktskikk med bunadstradisjonen, ble kritisert av blant annet Anne Kjellberg ved Kunstindustrimuseet. Kritikken var berettiget om man mente at Jubileumsdrakten skulle reflektere byens grunnlegging i år 1000, men siden skreddersøm ikke var oppfunnet så tidlig, ville draktene blitt mer «sekkeaktige» enn det Eva Lie ønsket. Anne Kjellberg kuraterte likevel en utstilling på museet med Eva Lie blant de utvalgte designerne og Jubileumsdrakten var med i visningen som fant sted i sammenheng med åpningen. Den ble også presentert på en stor visning i Oslo Rådhus, hvor ordføreren satt på første rad ikledd nettopp Jubileumsdrakten.

Eva Lie inngikk ellers et samarbeid med smykkekunstner Elise Thiis-Evensen om besmykningen til denne festdrakten, og her ble elementer som tigerhoder og Oslos skytshelgen Sankt Hallvard integrert i smykkene, både til dame, herre og barn.

Norges Hundreårsdrakt

Da Norge skulle feire 100 år som selvstendig nasjon, var det ikke noe overordnet komité som skulle godkjenne produkter som ønsket å bidra til markeringen; så Eva Lie tok selv initiativ til å lage en Hundreårsdrakt. Denne gangen ønsket hun mer vågale farger og mer bunadspreg. Hvis man i sammenheng med Jubileumsdrakten kan si at Lie tok bydrakten ut til naturen og bygda, gjorde hun omvendt her og tok bygda og naturen inn til byen. Inspirasjonen hentet hun først og fremst fra arkitektur i Homansbyen og Jugendstilen – den rådende stilepoken rundt 1905.

På forkleet til dame er det åtte bånd som ligger kant-i-kant, og herrevesten i silkebrokade nærmest eksploderer i farger og blomster. Hun ga laget også nedtonede alternativer, som en helsvart silke- og ullbrokadevest til herre hvor mønsteret er intakt men mindre synlig. Som inspirasjon trekker Lie selv fram landets gryende selvtillit som nasjon i 1905, kampen for kvinners stemmerett og Jubileumsutstillingen i anledning 100-års feiringen av grunnloven i Frognerparken, som hyller akkurat jugendstilen og art nouveau. Også til denne drakten samarbeidet hun med Elise Thiis-Evensen i om design av smykkene.

Fantasistakker

Fantasistakk - modell Marianne Haugli.
Av .

Begrepet «fantasistakk» er det Eva Lie selv som har brukt, siden hun i 1992 begynte å utforske de norske folkedrakttradisjonene og hvordan disse kunne finne en moderne utfoldelse. Fantasistakken har vært omdiskutert, og noen har ment at det er respektløst å leke med vår drakttradisjon. Andre vil hevde at akkurat denne typen «respektløshet» er verdifull fordi den fornyer en tradisjon som hadde stivnet, og dermed gjør den levende og aktuell. På et større seminar i regi av blant annet Noregs UngdomslagDet Norske Teatret i Oslo, hvor de lanserte brosjyren «En bunad for alle» i 2019, ble det fremmet at vi (bunadsbrukere) må gå fra «bunadsangst», angst for det å gjøre noe feil i sammenheng med bruk av bunad, til «bunadsglede». Å se dette i sammenheng med Eva Lies virksomhet, hvor en ny generasjon av (særlig) kvinner har valgt å bruke tid og penger på å ha en særegen «fantasistakk» som er unik og som de selv har deltatt i prosessen for å skape; er interessant i en diskusjon rundt prisen på tekstiler og klær, overforbruk og mote.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kjellberg, Anne 2000 Mote: Trender & designere Oslo 1900-2000. Oslo: C. Huitfeldt Forlag.
  • Sand, Nina 2001 Rapport fra Oslos 1000-årsjubileum. Oslo: Oslo kommune.
  • Tekstilforum (uten forfatter) 2000. «Urban, bunadinspirert mote» (12).
  • Tobiasson, Tone Skårdal 2019 Folkedrakt i vår tid. Oslo: Orfeus Publishing.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg