Dysleksi er en vanske med lesing og skriving. De som har dysleksi bruker lengre tid på å lese og skrive enn de som ikke har dysleksi. Noen har store vansker, andre har mindre vansker. Det å lære et fremmedspråk, for eksempel engelsk, er som regel en ekstra utfordring. Rundt halvparten av de som har dysleksi har også problemer med matematikk.

Faktaboks

Uttale
dysleksˈi
Etymologi
av gresk dys- ‘dårlig; vanskelig’; og gresk leksis ‘tale, ord’ ( NAOB)

Dysleksi er ganske vanlig. Av hundre personer vil fem til ti av dem ha dysleksi. Det vil si at det er elever med denne vansken i nesten alle skoleklasser.

Dysleksi har ikke noe med intelligens eller evner å gjøre. Statsminister Erna Solberg har vært åpen på at hun har dysleksi.

Dysleksi er en medfødt disposisjon og man kan ikke bli kvitt dysleksien sin, men målrettet trening hjelper. Mange har god nytte av digitale hjelpemidler og spesiell tilrettelegging, og mange finner fram til sine egne måter å takle vanskene på. For eksempel blir noen svært flinke til å få med seg det som blir sagt og til å uttrykke seg muntlig.

Selv om dysleksi er ganske vanlig, opplever mange barn, ungdommer og voksne store nederlag på grunn av de dyslektiske problemene sine. Derfor er tidlig kartlegging og tidlige tiltak viktige for å hindre en negativ utvikling.

Kjennetegn

Dysleksi arter seg ulikt fra person til person og endrer seg med alder og utvikling.

Typiske kjennetegn på dysleksi er:

  • manglende ferdigheter til å lytte ut lydene i språket
  • vansker med å koble bokstav og lyd (dette kalles grafem/fonem-forbindelsen)
  • vansker med å sette bokstaver sammen til ord
  • unøyaktig lesing
  • vansker med å formulere seg skriftlig

Ofte er det slik at noen som har dysleksi også har hatt språkvansker i førskolealderen. Tegn på slike språkvansker kan være manglende interesse for fortellinger eller høytlesing i barnehagen. Men mange viser ikke symptomer før i småskolen, fra 1. til 3. trinn, da det å lære seg å lese og skrive er en av de viktigste oppgavene på skolen.

Fra 4. klasse og oppover er det forventet at lesing og skriving er redskaper for videre læring. Hos noen kan vanskene vise seg først på dette stadiet, selv om de grunnleggende ferdighetene fra 1. til 3. klasse er på plass. Lesingen og skrivingen går sakte, og lekselesingen kan ta lang tid og bli veldig slitsom.

Årsaker

Dysleksi må skilles fra lese- og skrivevansker som skyldes utenforliggende forhold av sosial, emosjonell eller pedagogisk art. Forskjellene kommer fram ved testing. Dysleksi kan ikke forklares ut fra én faktor alene. Våre hjerner er forskjellige, og forskning viser forskjeller i hjernens struktur og funksjon i tråd med våre ulike evner innen for eksempel kunst, idrett, håndverk og språk. Studier viser svakere funksjoner i språkområder i hjernen hos personer med dysleksi. Disse områdene kan påvirkes positivt ved riktig trening.

Forskningen tyder på en arvelig komponent hos rundt 60 prosent av de som utvikler dysleksi. Det vil si at hos omtrent 40 prosent er arvelighet ikke påvist. Videre viser studier at like mange jenter som gutter utvikler dysleksi, men at utviklingsforløpet er ulikt.

Forekomst

Det er vanlig å regne med at mellom 5 og 10 prosent av befolkningen har dysleksi.

Mange skoler i Norge arbeider godt med tilrettelegging, slik at elever med dysleksi får den hjelpen de trenger. Men det er også mange som kritiserer skolen for å ikke ta dysleksi på alvor. Mange barn som skulle ha vært testet for dysleksi, har blitt oversett eller feiloppfattet som barn med atferdsvansker eller med svake evner.

Diagnose

For å finne ut om en person har dysleksi, må en ta spesielle tester. De som utfører testene er spesialister, som logopeder, spesialpedagoger og psykologer. Mens lærere kan registrerer problemer med lesing og skriving, er det spesialistene som tester de bakenforliggende typiske kjennetegnene på dysleksi og som setter en diagnose.

Den som tester trenger informasjon om utviklingsforløpet til den som skal testes. Det er spesielt viktig å få vite noe om språkutvikling og ferdigheter innen matematikk og fremmedspråk. Videre må en hente inn informasjon om tidligere hjelpetiltak og om tilsvarende vansker finnes i nær, biologisk familie.

Ved testing er typiske kjennetegn på dysleksi vansker innen følgende områder:

  • ferdighet med å kombinere grafem/fonem
  • korttidsminne
  • arbeidsminne (auditivt eller visuelt)
  • prosessering av språklige element (tidsbruken på bearbeiding av det en hører, lagrer og produserer av språk).

Engelsk, med sin svært uregelrette skrivemåte, vil som regel by på problemer for elever med dysleksi. Faget er obligatorisk fra og med 1. klasse. Hos personer med flerspråklig bakgrunn er det spesielt utfordrende å skille mellom hva som kan være en typisk mellomspråklig vanske og en dyslektisk vanske.

Tilrettelegging

Dysleksi kan ikke «behandles» vekk. Det er en tilstand som er livsvarig, men der forståelse, kunnskap og tilrettelegging er avgjørende for i hvilken grad vansken skal sette preg på et livsløp. Forskning viser at risiko for å utvikle dysleksi kan oppdages tidlig, og at tidlig trening gir best effekt.

Tilrettelegging må baseres på en god utredning. I de første skoleårene er det helt avgjørende at barnet «knekker lesekoden» ved spesifikk trening på sammenhengen mellom språklyd og bokstav, å kunne trekke bokstaver sammen til ord, og å kunne lese dette i tilpassete tekster. Oppover i skolealder, høyere utdanning og yrkesliv bør hjelpen gradvis gå over til bruk av studieteknikk og kompenserende strategier.

Tilrettelegging kan være:

  • individuell undervisning
  • bruk av digitale hjelpemidler, som PC, retteprogrammer, lydbøker og talesyntese
  • lengre tid eller tilgang på hjelpemidler ved prøver og eksamen.
  • studenter med dysleksi kan få ekstra studiestøtte da de trenger mer tid til å studere og ikke kan jobbe mye ved siden av studiene.
  • tilpasninger i forhold til yrkesliv. I følge Likestillings- og diskrimineringsloven § 22 har arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse krav på egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

Dysleksi i skolen

Faksimile av brosjyre

Skolene har rutiner for å oppdage og følge opp elever med lese- og skrivevansker. Her kan du lese brosjyren med Bærumskolens rutiner.

Bærum kommune.

Skolen har en lovpålagt plikt til å tilby «tilpasset opplæring» til alle. Tilpasset opplæring kan for eksempel være at eleven får bruke tilleggstid på prøver, får bruke læremidler som passer eller får benytte digitale hjelpemidler.

Om tilpasset opplæring ikke gir godt nok utbytte, skal PP-tjenesten vurdere behovet for spesialundervisning. PP-tjenesten kartlegger elevens behov, gir faglige råd og lager en individuell opplæringsplan, men det er skoleleder som fatter vedtak om spesialundervisning. Dysleksidiagnosen kvalifiserer i seg selv ikke til spesialundervisning. Foresatte har rett til å klage på vedtaket.

Ifølge rapport fra Barneombudet 2017 er det svært store variasjoner i tilbudene som blir gitt til elever med denne typen vansker. Mange skoler gir gode tilbud, mens andre gir mangelfulle tilbud. Hvem som blir utredet og hvem som får hjelp kan avhenge av kunnskap, økonomi og administrative systemer ved skolen og i kommunen. Det vil også variere om den som trener eleven har spesialpedagogisk kompetanse.

Organisasjonen Dysleksi Norge har i flere år arbeidet med å sertifisere skoler som «Dysleksivennlige skoler», noe som krever innsats fra skolene for å tilfredsstille de kravene som blir satt for denne sertifiseringen.

Fagfelt

I Norge tilbys mastergrad i logopedi ved flere universitet, og innen dette faget er dysleksi ett av seks sentrale områder som handler om språk. I de pedagogiske utdanningene er det i hovedsak studenter som velger spesialpedagogikk som får kunnskap om lese- og skrivevansker. De fleste lærere vil kjenne til dysleksi eller lese- og skrivevansker gjennom praksis og møte med elever. Foresatte og den det gjelder kan ofte bli gående for lenge uten å vite hva problemer med skolearbeid og konsentrasjon skyldes.

Internasjonalt forskes det mye på dysleksi fra ulike faglige innfallsvinkler. En overvekt av forskningen fokuserer på lesing. I litteraturen brukes ofte termen «lesevansker» synonymt med «dysleksi». Skriving er mindre vektlagt, og her savnes forskning som kan gi et bredt perspektiv på dysleksi og skriving. Publikasjonene er stort sett på engelsk og fra et anglo/amerikansk språkmiljø. Her i landet forskes det på dysleksi ved de største universitetene og med ulike innfallsvinkler: logopedisk, spesialpedagogisk, lingvistisk, nevrokognitivt, biologisk og pedagogisk.

På 2010-tallet har det i økende grad vært fokus på dysleksi i ulike språkkulturer og på dysleksi og flerspråklighet. Denne forskningen tyder på at hjernens aktivering hos personer med dysleksi er grunnleggende sammenfallende, men at symptomene varierer i tråd med individuelle forutsetninger, språktype og skrifttype. Hvordan digitale medier påvirker utvikling av dysleksi vet vi fortsatt lite om. Her er et viktig felt for videre forskning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Helland, T. (2019). Språk og dysleksi, 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Lyster, S.-A. H. (2012). Elever med lese-og skrivevansker: hva vet vi? Hva gjør vi? : Cappelen Damm Akademisk.
  • Stortingsmelding 6 (2019-2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Les stortingsmeldingen.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg