(av dys- og gr. 'tale'), lese- og skrivevansker som ikke er betinget av at andre evner er svekket. Hos dyslektikere er det et klart misforhold mellom det generelle evnenivået og lese- og skriveferdigheter. Det er vanskelig å slå fast hvor vanlig dysleksi er, men det er rimelig å anta at 3–5 % av elevene i obligatorisk skolealder har dysleksi.

I medisinsk forskning er det lagt vekt på spesifikke nevrologiske svikt som årsak til dysleksi. I pedagogikk og psykologi er det langt flere tilnærmingsmåter. Noen legger for eksempel stor vekt på kognitive faktorer, mens andre har en dynamisk eller en sosialpsykologisk orientering.

Det skilles mellom ulike hovedformer for dysleksi som auditiv, visuell, audiovisuell, emosjonell og pedagogisk, og det fins ulike pedagogiske behandlingstilbud. Dyslektikere er organisert i Dysleksiforbundet i Norge, en interesseorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker.Dysleksi ble tidligere også omtalt som ordblindhet.

  • Elvemo, Jarle: Lese- og skrivevansker: teori, diagnose og metoder, 2. utg., 2003, isbn 82-7674-943-7, Finn boka

  • Høien, Torleiv: Dysleksi, 2. udg., 3. opl., 2007, isbn 978-87-76070-12-0, Finn boka

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.