Hjula Væveri

Halvor Schou (1823–1879) var sønn av Christian Schou (1792–1874), den velstående eieren av Schous Bryggeri. Farens plan var at sønnen skulle overta virksomheten etter ham. Halvor Schou hadde derimot andre planer.

I 1849 etablerte Halvor Schou et bomullsspinneri i Brenneribakken i hovedstaden. Det viste seg snart at spinneriet gikk bra, og Schou ønsket å utvide virksomheten. I 1854 kjøpte han Hjula foss, som kunne produsere 65 hestekrefter. Kort tid etterpå oppførte han en stor veveribygning etter tegning av Oluf Roll. Allerede i 1855 var fabrikken i drift. Anlegget var etter datidens standard svært moderne. Alle rom ble opplyst med gass og ble oppvarmet med damp. Året etter etableringen var 220 vevstoler installert. I alt sysselsatte Hjula Væveri 400 mennesker. I 1863 etablerte Schou også Hjula Klædefabrikk.

Hjula Væveri hadde fra etableringen stor variasjon i produktutvalget. Det ble produsert blåtøy, tøy til kjoler og trøyer, sjirting, vatt, rullegardinstoff og mye annet. I Norge hadde man 270 kunder i 1881. Eksporten til Sverige var stor, og i 1881 hadde Hjula 456 svenske kunder. Fabrikken var i 1880-årene Norges største tekstilbedrift med 800 ansatte og filialer i Lillestrøm og Fredrikstad. En stor del av arbeiderne var lavtlønnede kvinner. Det lave lønnsnivået bidro for øvrig til den positive eksporten til det svenske markedet.

I 1897 ble mellomriksloven opphevet. Fordelene norsk industri hadde på det svenske markedet ble i løpet av kort tid opphevet. Det resulterte i en kraftig nedgang for Hjula Væveri og andre bedrifter. Samtidig opplevde det norske markedet en sterk import fra England og Sverige, noe som ytterligere svekket den innenlandske tekstilindustrien. Hjulas omsetning ble i perioden fra 1897 til 1900 redusert med 30 prosent. Det var først i 1902 at omsetningen økte. Den positive veksten fortsatte helt til 1914 da første verdenskrig brøt ut. I 1916 ble De Forenede Uldvarefabrikker (DFU) etablert og Hjula Klædefabrikk ble innlemmet i firmaet. Det påvirket dog ikke driften til Hjula Væveri.

Under første verdenskrig ble det innført dyrtidstillegg som førte til høyere lønninger. Krigen resulterte også i dårligere tilgang på bomull, noe som resulterte i redusert produksjon. Prisen på råvarer som bomull og ull gikk kraftig opp og myndigheten var nødt å regulere prisutviklingen. I 1918 var garnbeholdningen tom og veveriet stoppet. Under arbeidsstansen ble fabrikklokalene pusset opp.

Vanskelighetene fortsatte utover 1920-årene for Hjula og andre tekstilprodusenter. Da bedriften endelig begynte å overkomme de vanskelige årene, ble verdensøkonomien rammet av Wall Street-krakket i 1929. I 1932 ble det gjennomført betraktelige rasjonaliseringsarbeider, og i 1937 oppførte Hjula et anlegg for å trykke mønster på gardiner og dekorasjonsstoffer.

Som brorparten av norsk industri opplevde også Hjula Væveri store vanskeligheter under andre verdenskrig. Råstofftilgangen ble dårligere, og i 1943 var celluloseblandingen i tekstiler satt til 50 prosent. Senere brukte man papir som råstoff ved produksjon av papirstoffer. Kvaliteten ble dårligere. I tillegg bidro reguleringer til å forsinke og stoppe produksjonen. Driften ved Hjula Væveri opphørte i 1957.

• Norsk industrihistorie
• Halvor Schou i Norsk biografisk leksikon

• Grieg, Sigurd (1948–1950). Norsk tekstil 1–2, Tanum