Riksregalier

De norske riksregalier: kongekronen, dronningkronen og arvefyrstekronen, kongens og dronningens septre og riksepler, rikssverd og salvingshorn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Arvefyrstekronen
Arvefyrstekronen utstilt i regaliehvelvene i Artilleribygningen i Erkebispegården i Trondheim. Den er den eneste av riksregaliene som er laget i Norge, utført av Herman Colbjørnsen Øyset i Christiania i 1846. Arvefyrstekronen er av rent gull og veier 1030 gram.
Av /NTB Scanpix.

I Norge er det ikke bevart riksregalier fra tiden før 1814, men gjennom bilder og skriftlige kilder kan de eldre norske regalier følges tilbake gjennom 1300- og 1200-tallet til det eldste utgangspunkt, Magnus Erlingssons kroning i Bergen i 1163. På Rosenborg slott i København oppbevares dansk-norske riksregalier fra 1600-tallet, blant annet Christian 4.s krone og eneveldekronen fra 1660; disse er nå dansk eiendom.

Til de nåværende norske riksregalier, også kalt kroningsregalier, hører en kongekrone, en dronningkrone og en arvefyrstekrone for kronprinsen eller annen tronarving, et kongesepter og et dronningsepter, et rikseple for kongen og et for dronningen, kongens rikssverd, kongens og dronningens kroningskåper, et salvingshorn samt et eldre og et nyere riksbanner.

De fleste av regaliene, blant annet kongekronen, ble anskaffet i 1818 for Karl Johans private regning og ble første gang brukt ved Karl 2.s begravelse samme år. Rikssverdets klinge stammer fra det verge Karl Johan bar i slaget ved Leipzig i 1813, under napoleonskrigene. Karl Johan forærte regaliene til den norske stat i 1818. Dronningens regalier ble anskaffet av staten i 1830 i anledning dronning Desiderias påtenkte kroning i Norge, som imidlertid aldri ble gjennomført. Arvefyrstekronen ble utført i Norge i 1846. Kongens og dronningens kroningskåper er laget av purpurrød silkefløyel, prydet med gulltrådbroderte kongekroner. De brede kantene og fôret er av hermelin.

Norges nåværende riksregalier har bare vært brukt ved selve kroningsaktene – Karl Johans kroning i 1818, Karl 4.s i 1860, Oscar 2.s i 1873 og siste gang da kong Haakon 7. og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906. Ved kong Olav 5.s signing samme sted 22. juni 1958 og ved kong Harald 5.s og dronning Sonjas signing 23. juni 1991 var regaliene fremlagt på domkirkens alter. Ved kongers begravelser blir kongekronen lagt på kisten.

De norske riksregalier var fra 1988 oppbevart i Nidarosdomen i Trondheim, hvor kroner, septre, riksepler, rikssverd og salvingshorn var utstilt i en monter i et kapell i domkirkens nordre vestfronttårn. Fra 2006 har de vært utstilt i et eget rom i Erkebispegården, der de vises i Riksregalieutstillingen. Her er også riksbanneret utstilt.

Ansvaret for riksregaliene er tillagt Kultur- og kirkedepartementet, som i 2003 overtok ansvaret fra den tidligere Regaliekommisjonen. Det utøvende ansvaret for regaliene ivaretas av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg