Eirik Ivarsson

Eirik Ivarsson var en norsk biskop i middelalderen. Han var først biskop i Stavanger bispedømme, og deretter erkebiskop i Nidaros. Eirik er kjent som en av kong Sverres sterkeste motstandere og den som fikk kongen bannlyst. Eirik var også en sterk tilhenger av den gregorianske reformen.

Eirik ble biskop i Stavanger rundt 1170. Til tross for kong Sverres motstand ble Eirik valgt til norsk erkebiskop etter Øystein Erlendssons død i 1188. Snart kom Eirik opp i heftig strid med kongen. Konflikten gikk ut på hvem som skulle bestemme over kirken – kongen eller erkebiskopen. Kong Sverre hevdet sin rett til å øve innflytelse på valg av geistlige, søkte å innskrenke erkestolens inntekter og ville forby erkebispen å holde væpnet følge.

I 1190 flyktet Eirik til Danmark, hvor han fant støtte hos erkebiskop Absalon. Eirik oppnådde at paven lyste Sverre i bann og tvang de norske biskopene til å forlate Norge. Under Danmarksoppholdet var Eirik, sammen med blant annet biskop Nikolas Arnesson av Oslo, med på å danne baglerne.

Etter Sverres død i 1202 forlikte Eirik seg med Sverres sønn Håkon Sverresson og vendte tilbake til Norge. Eirik var da blitt blind, men ble stående som erkebiskop inntil 1205, da han nedla sin verdighet.