kommune i Sør-Trøndelag fylke, ligger helt sør i fylket og grenser i vest mot Møre og Romsdal, i sør mot Oppland og i sørøst mot Hedmark.
Natur
Berggrunnen i kommunen er preget av den kaledonske foldekjeden og ligger i grenseområdet mellom Trondheimsfeltets fyllitter og grunnfjellets gneiser og glimmerskifere i vest. Bergartene er sterkt omdannet, og det er trengt inn magmatiske bergarter. Fyllitten dekker hoveddalføret og de østlige deler, mens det i vest er mest sparagmitter og gneiser.
Oppdal er en fjellbygd, med 94 % av arealet høyere enn 600 moh. og en rekke fjelltopper på 1500–1900 moh. både i nord, sørøst og sørvest. Høyeste punkt i kommunen er Storskrymten (1985 moh.) i sørvest på fylkesgrensen til Oppland og Møre og Romsdal. Gjennom Oppdal renner Driva, og det meste av kommunen ligger innenfor Drivas nedbørfelt. Den kommer fra Dovrefjell, renner nordover gjennom den trange, dype Drivdalen, dalen vider seg ut og blir åpen gjennom hovedbygda, hvor elven snur vestover og renner ned i den trange Sunndalen. Nordøstover fra hovedbygda går en vid, åpen dal over til Orkladalføret. Sør i kommunen ligger Dovrefjell nasjonalpark på begge sider av Drivdalen, området mellom de to nasjonalparkdelene er sikret som landskapsvernområde (Hjerkinn landskapsvernområde, Kongsvoll landskapsvernområde og Drivstua landskapsvernområde). Ved Kongsvoll stasjon ligger botanikeren Thekla Resvolls fjellhage med planter fra Knutshø.
Bosetning
Sentralt i hovedbygda ligger tettstedet og administrasjonssenteret Oppdal (3706 innb. 2005). Sørover i den flate del av Drivdalen, på dalhyllene vestover og i dalen nordøstover, er bosetningen relativt tett. I tiårsperioden 1995–2005 hadde kommunen hatt en svak økning i folkemengden (3 %).
Næringsliv
Oppdal er en god jordbruksbygd, og jordbruk er en viktig del av næringsgrunnlaget. Storparten av gårdene ligger på 560–600 moh. og driften er vesentlig husdyrhold og melkeproduksjon. Ca. 97 % av jordbruksarealet brukes til gressproduksjon og beite, mens korndyrkingen er ubetydelig. En vesentlig del av industrien har sitt utspring i naturgrunnlaget, med næringsmiddel-, trevare- og møbelindustri og produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter, bl.a. steinbearbeiding (hhv. 24 %, 22 % og 22 % av industriens sysselsetting 2003). Også noe verkstedindustri og bergverksdrift (bryting av skifer).
Avisen Opdalingen kommer ut tre ganger ukentlig.
Samferdsel
Dovrebanen og E 6 går ned gjennom Drivdalen til hovedbygda og videre nordover til Trondheim. Fra Oppdal sentrum går Rv. 70 langs nedre del av Drivdalen til Sunndalsøra og Kristiansund. Flyplass uten rutemessig trafikk.
Offentlige institusjoner
Oppdal svarer til Oppdal, Lønset og Fagerheim sogn i Orkdal prestegjeld, Gauldal prosti i Nidaros bispedømme, Oppdal lensmannsdistrikt i Sør-Trøndelag politidistrikt og hører under Sør-Trøndelag tingrett.
Historikk og kultur
Oppdal er et betydelig turiststed, spesielt kjent som vintersportssted, med landets største alpinanlegg. Fra toppen drives hanggliding. I Drivdalen ligger de kjente fjellstuene Drivstua og Kongsvold, og særlig i nord og vest ligger turisthytter, bl. a. den fredede Gjevilvasshytta med en samling gamle bygninger. Mellom Kongsvoll og Drivstua går den gamle ferdselsveien Vårstigen. Oppdal kirke er fra 1651, og sør for kirken ligger gravfeltet på Vang med ca. 750 gravhauger. En mengde oldfunn fra 600–1000 e.Kr. Bygdemuseet i Oppdal sentrum er et friluftsmuseum med bl.a. gårdstun og skiutstilling. Driva steinsenter i Drivdalen med utstilling av mer enn 100 forskjellige mineraler.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1982) har tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors mot en blå bakgrunn. Motivet uttrykker Oppdal som kommunikasjonsknutepunkt; veiene fra Dombås, Sunndalsøra og Trondheim møtes her.
Navnet betyr 'dalen som ligger høyt', sammenlignet med Sunndalen i samme dalføre.