Axel Blytt

KF-arkiv. fri

Axel Gudbrand Blytt, født i Oslo, norsk botaniker, sønn av Mathias N. Blytt. I 1863 ble Blytt knyttet til Universitetet i Christiania, først som konservator og fra 1880 som professor. Med grunnlag i farens rike plantesamlinger og manuskripter, og med innsamling av nytt materiale, fortsatte han verket Norges Flora; bd. 2 kom i 1874, bd. 3 i 1876. I sine siste leveår forberedte han en ny utgave, Haandbog i Norges Flora, men den kom først ut etter hans død, og ble redigert av hans elev Ove Dahl. Blytt reiste meget i Norge og utvidet i høy grad kjennskapet til plantenes forekomst. Ved siden av karplantestudiet gjorde han grundige studier og store innsamlinger av sopper, særlig parasittsopper og storsopper, og skrev flere avhandlinger om dem. Soppslekten Blyttiamyces er oppkalt etter ham.

Ved sine plantegeografiske studier kom Blytt inn på problemene med plantenes innvandring til Norge etter istiden. Han hadde studert kvartærgeologi under professor Th. Kjerulf og hadde gransket torvmyrer sammen med P.Chr. Asbjørnsen. I 1876 utkom hans berømte teori om innvandringen og om klimavekslingen i Norden, se Blytt-Sernanders klimavekslingsteori.

Tidsskriftet til Norsk Botanisk Forening, Blyttia, er tilegnet Mathias N. Blytt og Axel G. Blytt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.