Arne W. Isachsen er en norsk tegneserieskaper, billedkunstner, grafiker, designer og småbruker, som regnes blant de første og viktigste pionerene innen undergrunnstegneserier i Norge.
Han er utdannet ved Studieatelieret i Bergen, forløperen til Vestlandske kunstakademi, fra 1972 til 1973, deretter ved grafikklinjen på Bergen kunsthåndverkskole fra 1973 til 1978.
Arne W. Isachsen vokste opp på Stabekk og Rjukan, omgitt av Donald Duck & Co og Illustrerte klassikere, sammen med lillebroren Haakon W. Isachsen, som siden skulle jobbe som tegneserieredaktør og tegneserieskaper i store deler av yrkeskarrieren.
Arne W. Isachsens tegneseriekarriere var kortere, mer intens og banebrytende. Familien flyttet til Asker i 1965, og Isachsen begynte to år senere på Forsøksgym i Oslo. Etter at han oppdaget den amerikanske tegneserieskaperen Robert Crumb på en haiketur til Amsterdam i 1968, ble han inspirert til å få frem sine egne meninger gjennom tegneseriemediet. Isachsen ble også politisk aktiv og selverklært anarkist i disse årene.
Som tegneserieskaper hentet han inspirasjon fra amerikanske undergrunnsnavn som Crumb og Jeff Jones (1944–2011) og europeere som danske Claus Deleuran (1946–1996) og italienske Guido Crepax (1933–2003) da han begynte å lage sine personlige, politiske og lekne tegneserier på tampen av 1960-årene, mens han ennå gikk på Forsøksgym. Historien «White Flash 1» kom i 1970 på trykk i fjerde nummer av PH, utgitt av Futurum Forlag, som også hadde sin opprinnelse på Forsøksgym. Da PH året etter forvandlet seg til Gateavisa, fortsatte «White Flash» der.
I løpet av første halvdel av 1970-årene bidro Isachsen sterkt til å etablere et miljø for norske undergrunnsserier, i samspill med arbeidskollektivet i Hjelms gate, som utga Gateavisa, og i samspill med samtidige serieskapere som Terje Nordberg, Thor Sivertsen, Maarten Juvet, Leon Borgzinner, Eirik Ildahl og Haakon W. Isachsen.
Arne W. Isachsen bidro med tegneserier i Gateavisa, Universitas og tidsskriftene Vannbæreren og Kontrast, men sto også bak flere egne utgivelser. I 1972 laget han kampskriftet Mennesker eller betong? Kampen om Marken, etter initiativ av Halfdan Wiik i anarkistgruppen i Bergen og for å mobilisere til kamp mot saneringsplanene for trehusbebyggelsen i Marken i Bergen. Isachsen fulgte opp aktivismen i Veien til Brüssel / Hvem lurer hvem? (1972), der den andre serien handler om EEC-motstanden ved Odda smelteverk, som Isachsen tegnet etter et ferdig manus.
Instant Karma (1973) regnes som Isachsens tegneseriehovedverk. Det er oppkalt etter en av John Lennons utgivelser med Plastic Ono Band og var – foruten Peter Haars' tegneserieromaner Prokon (1971) og Happy Biff (1972) – den første store norske tegneserieutgivelsen på flere tiår som ikke var et julehefte. Instant Karma var heller ikke like eksplisitt politisk og aktivistisk som forgjengerne, men var en fantasifull historie preget av lekenhet og eksperimentering, fylt med psykedelia, politisk kritikk og referanser til aktuell popkultur.
Den siste utgivelsen hans som tegneserieskaper var Fremad og aldri glemme: Ei bok om norsk historie (1974), utgitt av Pax Forlag og inspirert av den svenske Historieboken (1971). Dette var en gjennomillustrert gjenfortelling av norgeshistorien fra jernalderen og frem til vår tid, sett fra et radikalt sosialistisk standpunkt. Mye av innholdet var i tegneserieform, og boken solgte rundt 15 000 eksemplarer.
I 2009 utga Jippi forlag samleboken Undergrunn! Tegneserier i samling.
Etter den eksplosive tegneserieepoken laget ikke Isachsen flere tegneserier, men konsentrerte seg om malerier, grafikk og design.
Han debuterte på Høstutstillingen i 1977 mens han fortsatt gikk på Bergen kunsthåndverkskole og deltok siden på en rekke separat- og gruppeutstillinger. Bildene hans er blant annet innkjøpt av Norsk kulturråd, Nasjonalgalleriet og Nordisk konstcentrum i Helsingfors. Han var også en av gründerne bak byrået OK Grafisk Design i Larvik.
Siden 1990-årene har han vært mest aktiv som gårdbruker og har blant annet drevet med geiter i Fjaler og hønseoppdrett i Sauherad.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.