Arumensk, tidligere også kalt aromunsk eller makedo-rumensk, dialekt av rumensk språk som tales av spredte grupper i alle landene på Balkan, men særlig i Hellas. De er kjent under mange forskjellige navn: (Kutzo-)vlachos i Hellas, tsintsar i slaviske land, ciobani, arëmënë, vlleh i Albania, aromâni i Romania. Selv kaller de seg armâni. Anslagsvis 300 000 snakker i dag arumensk.

Tradisjonelt var arumenerne, eller vlakene, halvnomadiske, gjerne gjetere og handelsfolk. Tyngdepunktet var i Pindusfjellene i grenseområdene mellom Makedonia, Hellas og Albania, og Voskopoja (arumensk Moscopole) i sørøst-Albania var frem til slutten av 1700-tallet et viktig kultur- og handelssentrum. Mange vlaker spilte en viktig rolle i uavhengighetskrigene på Balkan mot det osmanske riket.

Vlakene tilhører den ortodokse kirken. Bortsett fra i Hellas er de nå akseptert som en egen etnisk minoritet. De fleste vlaker er i dag svært assimilert med majoritetsbefolkningen og regnes gjerne som en uproblematisk minoritet, uten sterk kulturell identitet eller territorielle krav. Dette har bidratt til at flere Balkan-nasjoner kjemper om vlakenes "egentlige" identitet og lojalitet. 

I Albania har både albanere og vlakene selv sett gruppen som albanere, og arumensk er i ferd med å forsvinne helt som førstespråk i de yngre aldersgruppene. De fleste albanske vlaker har antagelig emigrert til Hellas siden 1991, og det har vært et visst press fra gresk side for at de skal registrere seg som etniske grekere. Den rumenske staten prøver på sin side å styrke vlakenes tilhørighet til Romania som deres angivelige "moderland". 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.