Durrës

Byen har stor produksjon av landbruksvarer i omegnen. Industrien omfatter skipsbygging, plast- og lærvareindustri, produksjon av sigaretter, såpe, landbruksmaskiner, radio- og fjernsynsapparater. Turisme er av stor betydning for byens økonomi.

Durrës er Albanias viktigste havn. Det er fergeforbindelse til Trieste, Bari og Ancona, samt Vlorë. Byen er endepunkt for jernbane fra blant annet Tirana og Elbasan. Det er firefelts motorvei mellom Durrës og grensen til Kosovo. Denne motorveien har halvert reisetiden mellom Tirana og Kosovos hovedstad Pristina.

I Durrës er landets største arkeologiske museum. Det ble åpnet i 1951. En festning med murer ble bygd på 400-tallet. Festningen ble skadet av et jordskjelv i 1273. Cirka en tredel av de opprinnelige festningsmurene, som har en høyde på nesten 4,6 meter, er intakte.

Durrës ble anlagt i 627 fvt. som den greske kolonien Epidamnos. I 227 fvt. kom byen under romerne og fikk navnet Dyrrhachion. Forbindelsen fra Italia til Hellas gikk fra Brindisi til Durrës, herfra førte den romerske veien Via Egnatia til Saloniki og Bysants. Senere kom Durrës under bysantinere, gotere, serbere, bulgarere, normannere (1082), Venezia (1394–1501) og Tyrkia (Det osmanske riket) til 1912.

Under tyrkisk styre gikk Durrës sterkt tilbake. Serberne besatte byen i 1912. Durrës ble i 1913 tildelt Albania og var landets hovedstad til 1920. Under andre verdenskrig, i 1940–1941 og 1943, ble Durrës utsatt for kraftige britiske fly- og flåteangrep.

Durrës er flere ganger gjennom historien rammet av kraftige jordskjelv. I september 2019 var det et jordskjelv med styrke opptil 5,6 Mw. Dette var det kraftigste jordskjelvet på Balkan på flere år, som førte til at mange hus raste sammen.

• Albanias forhistorie
• Albanias historie
• Albanias geografi
• Albania
• Økonomi og næringsliv i Albania