Frøis Frøisland var en norsk journalist og redaktør. Han var krigsreporter under den første verdenskrig. Han var stjernereporter i Aftenposten og senere sjefredaktør fra 1919 til sin død i 1930. Han stod bak oppbyggingen av avisens viktige nyhets- og reportasjeavdelinger.
Frøis Frøisland
Faktaboks
Frøis Frøisland
Nils Frøis Frøisland
- Født
- 4. februar 1883, Raufoss i Vestre Toten, Oppland
- Død
- 29. januar 1930, Oslo
- Virke
- Pressemann
- Familie
-
Foreldre: Skogeier og gårdbruker Nils Frøisland (1851–1932) og Berthe Enger (1858–1924).
Gift 16.5.1919 med pianist Astrid Helene Fagstad (27.3.1885–17.11.1945), datter av kjøpmann Oluf Fagstad (1847–1933) og Hanna Severine Kraabøl (1857–1943).
Bakgrunn
Etter examen artium på Hamar 1900 og Krigsskolen 1901 begynte Frøisland på legestudiet ved universitetet i Kristiania. Under et kjemisk eksperiment utløste han en kraftig eksplosjon og fikk en skjennepreken. Det likte ikke den unge studenten, som sa takk for seg og solgte pensumbøkene sine. Men faren forlangte at sønnen skulle ta en embetseksamen, og 1907 ble han cand.jur. med laud.
Fri Presse
I avisen Fri Presse skrev Frøis Frøisland 1. april 1908 uhyggelig levende om et luftskip fra Mars som landet utenfor Notodden. Det var bemannet av små menn i svarte drakter. Flere aviser gikk på aprilspøken og sendte medarbeidere til Notodden. Aftenpostens Amandus Schibsted ble ikke lurt, men han var imponert over fantasien som lå bak og la spesielt merke til den korte og knappe stilen.
Aftensposten
Da Fri Presse gikk inn 1. mai 1908, fikk Frøisland fast ansettelse i Aftenposten, og han ble regnet som Schibsteds yndlingsmedarbeider. Han var en pen ung mann med utpreget sjarm og kjent på byen med sin gule hatt litt på snei. Etter forholdsvis kort tid fikk han permisjon for å studere i Frankrike, og fortsatt med sin gule hatt og behagelige vesen ble han kjent i både kunst- og pressekretser. Han måtte vende hjem 1911, men et frankofilt grunnlag var lagt.
Krigskorrespondent
I desember 1913 var Frøisland tilbake i Paris som korrespondent. Verdenskrigen førte til at han i årene fremover ble en aldri hvilende reporter. Han besøkte de forskjellige frontavsnitt og var sammen med soldatene i skyttergravene, hvor rotteplagene var verre enn fienden, som soldatene sa. Han skildret levende ulikheten mellom franske og italienske og britiske og amerikanske soldater. Og han fortalte om forholdene på krigslasarettene slik at leseren luktet blod og oppkast.
Frøislands reportasjer fra Paris kunne være kjappe skisser eller små essays som i korte setninger fortalte om hverdagslivet, om rasjonering og krigstretthet, men også om humor og kjærlighet. Alltid i den samme stil hvor hans musikalitet, ifølge kollegaen Sven Elvestad, slo igjennom. Den gleden han opplevde med felen under haken eller ved pianoet var rotfestet.
Foredragsholder
Under en ferie i Norge 1915 ble Frøisland bedt om å holde foredrag om sine krigsopplevelser, og det ble en enestående suksess landet rundt. Overalt var det fulle hus, billettene ble revet bort på få timer. Han rakk 50 foredrag i det som skulle være ferie. Da han igjen vendte tilbake som foredragsholder 1919, hadde han like stor suksess, og denne gang tok han seg litt bedre tid; det ble 150 fulle hus.
Sjefredaktør
Samme år gikk Frøisland til topps i Aftenposten. Han etterfulgte Ola Christofersen som journalistisk sjefredaktør ved siden av den politiske redaktør Thorstein Diesen. Diesen døde 1925, og Frøisland ble eneredaktør. Hans journalistiske teft slo ut for fullt. Det ble satset sterkt på nyhets- og reportasjestoff, nettet av korrespondenter ble utvidet både hjemme og i utlandet, og han startet ukebilaget A-magasinet, som raskt ble en suksess. Det levde i mer enn 50 år.
Helse
Frøis Frøisland hadde ingen sterk helse. Han hadde flere ganger hjerteproblemer, ikke minst ved strabasiøse oppgaver ved fronten, men han tok det ikke alvorlig nok. Han var kjent for sin pålitelighet, og oppgavene skulle gjennomføres, selv om han kunne føle seg riktig skral. Flere ganger i sin redaktørtid måtte han motvillig reise på rekreasjon. Da kreften ble oppdaget, var det for sent, og han døde 1930, 47 år gammel.
Verk
- Fra Paris og Frankriges front under krigen, 1916
- Fortellinger fra fronten, 1928
Litteratur
- Studentene av 1900, 1925
- G. C. Wasberg: Aftenposten i 100 år. 1860-1960, 1961
- O. Myre i T. Pryser (red.): Norske Presseprofiler, bd. 3, 1970
- E. Diesen: Den store samfølelse. Aftenpostens redaksjonsklubb gjennom de første 40 år, 1974
- A. Norland i T. M. Løiten, E. Diesen, P. G. Damsgaard: Aftenposten. Førstesiden 1860–1991, 1991
- Aftenpostens arkiv
- Norsk biografisk katalog, NBO
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.