tundralo

Tundralo ligner på heilo, men har en kraftigere kroppsbygning, et større hode og et kraftigere nebb. Sommerdrakten er svært kontrastrik. Oversiden er svartbrun med kraftige hvite flekker, i stedet for heiloens gull-gule flekker, mens ansiktet, halsen og buken er kullsvart. Nebbet og beina er gråsvarte.

Langs norskekysten påtreffes hovedsakelig unge tundraloer og voksne fugler i vinterdrakt. Disse har fargetegninger som ligner på tilsvarende fjærdrakter hos heilo. De to artene kan imidlertid skilles på forskjeller i kroppsbygningen, samt tundraloens større hode og kraftigere nebb. Tundraloens gråbrune og anonyme vinterdrakt gjør at den på Lista har blitt kalt for gråfugl.

I flukt kan tundralo skilles fra heilo ved at den har iøynefallende svarte armhuler, tydelige brede hvite vingebånd og en hvit overgump.

Tundralo hekker på høyarktisk tundra. Utbredelsen strekker seg i et kontinuerlig belte gjennom nordlige deler av Russland fra Kvitsjøen til Beringhavet, og gjennom arktiske strøk av Nord-Amerika fra Alaska til Baffinøya. Den finnes imidlertid ikke på Grønland, Island og Svalbard.

I vinterhalvåret kan tundralo påtreffes langs kystene av alle verdensdeler med unntak av Antarktis. Tundraloer som trekker gjennom Norge antas å hekke i Russland, og å ha sine viktigste overvintringsområder langs kysten av Vest-Europa og Vest-Afrika.

Tundralo en relativt tallrik gjest langs norskekysten under høsttrekket, hovedsakelig i perioden august–oktober. Under vårtrekket blir kun et fåtall individer registrert. Dette skyldes at vårtrekket som regel skjer i to lange etapper, og normalt vil de da passere Skandinavia i stor høyde.

• vadefugler
• loer
• fugler

• BirdID: Faktaside om tundralo