trollflaggermus

Trollflaggermus er en liten art. Kroppslengden er 46–55 millimeter, halelengden 32–40 millimeter og vekta 6–15 gram. Den er dermed bare litt større enn dvergflaggermus, som er vanlig i Sør-Norge. Ørene er relativt korte. Pelsfargen på ryggen er brun til rødbrun, på buken er den lys brun til gulbrun. Vinterpelsen er mørkere og mer grå enn sommerpelsen. Ører og vinger er svartbrune. Som hos dverg- og tusseflaggermus er det en duftkjertel under overleppa.

Trollflaggermus lever i skog, både løvskog, barskog og parker. Ynglekolonier holder til i trehull og sprekker i trær, men også i flaggermuskasser. Vinterdvalen er i fjellsprekker, grotter eller trehull. Paringssesongen er fra siste del av juli til begynnelsen av september. Hannen etablerer et territorium og samler seg et harem på 3–10 hunner, som hos tusseflaggermus.

Hunnen kommer til ynglekolonien i april–mai, og kolonien kan bestå av 50–100 hunner. Hunnen får to unger i juni, disse er flygedyktige én måned gamle. Hunnen forlater deretter ynglekolonien og oppsøker en hann. Trollflaggermus kan bli minst sju år gamle.

Trollflaggermus begynner å fly tidlig på kvelden. Den flyr raskere og mer rettlinjet enn tusseflaggermus og jakter i åpnere omgivelser. Trollflaggermus jakter 4–15 meter over bakken, både langs skogkanter, i åpne områder av skogen og over vann. Den spiser små og middels store insekter.

Som de andre pipistrellene bruker trollflaggermus frekvensmodulerte lyder for ekkolokalisering. Disse går fra 70 til 35 kilohertz (kHz), med størst intensitet rundt 40 kHz. Den overlapper dermed ganske mye med tusseflaggermus.

Trollflaggermus finnes over store deler av Europa, fra Irland og Spania i vest til Uralfjella og Det kaspiske hav i øst. Den lever også i de sørlige deler av Finland og Sverige. I Norge ble trollflaggermus første gang funnet i Hordaland på 1990-tallet. Siden er arten funnet flere steder i Sør-Norge. Den er også funnet på en oljeplattform i Norskehavet vest for Trøndelag.

Trollflaggermus foretar lange trekk på mange hundre kilometer, da de trekker sørvestover for vinteren. Det lengste registrerte trekket var på 2224 km, fra Latvia til Spania. Det nest lengste gikk fra England til det nordvestlige Russland – 2018 km. Dermed kan man mistenke at funn i Norge dreier seg om trekkende individer, selv om det ikke kan utelukkes at arten er en nylig innvandrer her som er i ferd med å utvide sitt utbredelsesområde.

Rødlistestatus: sårbar (VU).

• glattsnuter
• flaggermus

• Schober, Wilfried og Grimmberger, Eckard (1997): The bats of Europe & North America. T.F.H. Publications Inc., Neptune City.
• Syvertsen, Per Ove og Isaksen, Kjell (2007): «Sjeldne og potensielt nye flaggermusarter i Norge». Fauna 60 (3–4): 109–119.