tusseflaggermus

Ei tusseflaggermus fra Stavanger undersøkes
Tusseflaggermus av . Gjengitt med tillatelse

Tusseflaggermus er en art i familien glattsnuter. Den er veldig lik dvergflaggermus, både i størrelse og utseende, men er langt mer sjelden i Norge. Derimot er den vanlig over store deler av Europa.

Faktaboks

tusseflaggermus
Pipistrellus pipistrellus
Også kjent som
Pipistrellus pipistrellus

Beskrivelse

Tusseflaggermus er en svært liten flaggermus. Kroppslengden er 36–51 millimeter, halelengden 23–36 millimeter og vekta 4–8 gram. Vingespennet er 180–240 millimeter. Ørene er ganske korte med avrunda tipp. Pelsfargen på ryggen er brun til rødbrun, mens buken er gråbrun til gulbrun. Vingene er relativt smale, de er brunsvarte som ørene. Inni munnen, på siden av overleppen, har den en duftkjertel, slik at det ser ut som om den har en klump på begge sider av snuten.

Levevis

Om sommeren holder tusseflaggermus ofte til i bygninger, i små sprekker og hulrom. Den kan også ha tilhold i flaggermuskasser. Om vinteren går den i dvale i grotter, gruver, fjellsprekker og bygninger, noen ganger i store antall. I ei grotte i Romania ble det talt 100 000 tusseflaggermus. Den foretrekker temperaturer mellom 2 og 6 °C. Det hender at den våkner av dvalen og flytter på seg. Dvaleperioden er fra november til mars-april. Tusseflaggermus regnes ikke som en trekkende art, den vandrer sjelden mer enn 20 kilometer mellom sommer- og vinteroppholdssteder.

Hanner etablerer egne «territorier» i ynglekolonier som de forsvarer gjennom paringstida, fra slutten av august til slutten av september. De har også sangflukt med egne, temmelig lavfrekvente, rop. Hannen avgir en sterk, moskusaktig lukt. Alt for å tiltrekke seg hunner til sitt harem (opptil 10 hunner).

Hunnene kommer til ynglekoloniene i april-mai, selv om ungen ikke fødes før i juni eller begynnelsen av juli. En ynglekoloni kan bestå av alt fra 20 til 250 hunner, eller endog flere. Hunnen føder 1–2 unger som ikke veier mye mer enn 1 gram. Ungen åpner øynene 3–5 dager gammel og er i stand til å fly 3–4 uker gammel. Ynglekoloniene forlates i løpet av august. Da hender det at en stor flokk (100 er kjent) av for det meste unge dyr kan samle seg i høye bygninger og hus, en såkalt invasjon. Tusseflaggermus kan bli minst 17 år gamle.

Tusseflaggermus kommer ut tidlig på kvelden, like etter solnedgang. Om høsten kan den også være aktiv om dagen. Den flyr hurtig i krappe svinger, 5–10 meter over bakken. Tusseflaggermus jakter langs skogkanter, i hager og kulturlandskap, over veier og under gatelykter. Den spiser temmelig små insekter, som møll, tovinger og andre. Den jakter som regel innen 1–2 kilometer fra oppholdsstedet, i 1–2 timer om gangen.

Sonar

Ulik frekvens: dvergflaggermus øverst og tusseflaggermus nederst. Hele bildet her er ca. 1,2 sekunder langt. Y-akse er frekvens i Hz.
Ekkolokalisering av . CC BY NC SA 3.0

Tusseflaggermus bruker frekvensmodulerte lyder for sin ekkolokalisering. Intensiteten er størst rundt 45 kilohertz (kHz), noe som gjør det mulig å skille arten fra dvergflaggermus på rundt 55 kHz.

Utbredelse

Tusseflaggermus lever over hele Europa og det vestlige Russland sør for Norge. Utbredelsen er noe mer flekkvis videre sørøstover til Taiwan. Den finnes også i det nordvestligste Afrika, langs kysten mot Middelhavet. I Norge ble den første gang bekrefta fra Stavanger i 2007. Siden er noen få flere funn gjort her.

Rødlistestatus: sårbar (VU).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Schober, W. & Grimmberger, E. 1997. The bats of Europe & North America. T.F.H. Publications Inc., Neptune City.
  • Sunding, M.F. 2007. «De vanligste flaggermusartene i Norge». Fauna 60 (3-4): 104-108.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg