kritt

Kritt, geologisk periode, tidsavsnitt som ligger 146–66 millioner år tilbake, dvs. i yngste del av den mesozoiske æra. Den kan deles inn i to epoker: tidlig- og sen-kritt med alder henholdsvis 146–100 og 100–66 millioner år. Perioden etterfølges av tertiær. Perioden varte i 80 millioner år og er dermed den lengste i fanerozoisk tid (dvs. etter begynnelsen av kambrium).

Klima

Klimaet var varmt, uten permanent isdekke noe sted på Jorden og kanskje med vanntemperaturer på omkring 17 °C ved polene. De nordlige landmassene beveget seg imidlertid nordover, og mot slutten av perioden og inn i tertiær ble det en jevn senkning av temperaturen.

Geografi, bergarter

Sør-Amerika var ved begynnelsen av perioden fremdeles forbundet med vestkysten av Afrika, og Australia var knyttet sammen med Antarktis. Nord-Amerika hadde begynt å rive seg løs fra Afrika, men hang fremdeles sammen med Vest-Europa. Østover fra Spania mot Sørøst-Asia strakte det seg et dypt verdenshav, kalt Tethys, som skrumpet inn i løpet av perioden.

I tidlig-kritt begynte havet å trenge langt inn over landområdenene, og det ble dannet marine avleiringer av samme slag som under den foregående juraperioden. Kalkstein og marin leir- og slamstein fra tidlig-kritt finnes over nordlige sentral-Europa, middelhavsområdet og et belte rundt Stillehavet. Fra nordvestre Europa er det også kjent ikke-marine avleiringer.

I sen-kritt fortsatte havet å trenge inn over landområdene og nådde en større utbredelse enn noen gang tidligere i mesozoikum. Den viktigste avleiringen nå var krittslam som man finner igjen som tykke kritt-kalksteiner eller skrivekritt over store deler av Vest-Europa, østre Russland, nordsiden av Mexico-gulfen i USA og vestre Australia. Mot slutten av perioden trakk havet seg igjen tilbake fra kontinentene.

Bergartene som ble dannet i krittperioden, utgjør krittsystemet. I Norge finnes bergarter fra kritt på Svalbard og i et jura/kritt-felt på Andøya i Vesterålen, men på kontinentalsokkelen dekker de et stort område. Det dreier seg særlig om skifer og sandstein, og under Nordsjøen også kritt-kalkstein. Kritt-kalksteinen fra sen-kritt/tidlig-tertiær har særlig betydning i Ekofisk-området, hvor den er en viktig reservoarbergart for olje og gass.

Fjellkjedefoldning

I sen-kritt og inn i tidlig tertiær satte den laramidske fjellkjedefoldning inn i Nord-Amerika, der Rocky Mountains ble stuvet opp. Tilsvarende bevegelser på den vestre halvkulen lukket Tethyshavet. Dette førte til at den afrikanske platen kolliderte med den eurasiske og dermed til den første begynnelse av den alpine fjellkjedefoldning med dannelsen av Alpene.

Plante- og dyreliv

I havet var det et yrende liv med marine bløtdyr som ammonitter, belemnitter, brachiopoder, muslinger og pigghuder. Av vertebrater hadde man benfisk i rivende utvikling, mens marine reptiler som plesiosaurer og ichthyosaurer fortsatte å trives. Mosasaurene utviklet seg raskt til store former og fikk en vid utbredelse.

På land utviklet de moderne blomsterplantene (angiospermene) seg henimot dominans ved slutten av perioden, og samtidig med dem bier og mange andre insekter. Pattedyr og fugler utgjorde ennå et beskjedent innslag, mens flyveøgler (pterosaurer) utviklet seg med store former og dinosaurene fremdeles stod på høyden.

Utdøing

I slutten av perioden døde ammonittene, belemnittene, dinosaurene og en rekke andre dyr og planter plutselig ut. Årsaken er ikke kjent, men det har vært foreslått klimaforandringer, store vulkanske utbrudd og i senere tid også et stort nedslag av en komet eller asteroide som forgiftet atmosfæren. Se kritt/tertiærkatastrofen

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 09.01.2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Geologisk tidsregning

Inge Bryhni Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.