Flyforbudssone er et geografisk avgrenset område som stenges for definert luftfart, oftest med et militært formål og håndhevet ved hjelp av militær makt. I de fleste tilfeller er formålet å forhindre et gitt lands anledning til å benytte eget luftterritorium.

Faktaboks

Også kjent som

no-fly zone, no fly zone, NFZ

Flyforbudssoner innføres for å sikre kontroll over et gitt luftrom, enten det er for å forhindre trafikk overhodet, eller for bare å hindre en motstanders bruk av det samme området. Slike soner er blant annet innført som del av internasjonale militære operasjoner, som i Irak og Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet, og under borgerkrigen i Libya i 2011. Deretter er det fremmet krav om bruk av flyforbudssoner under borgerkrigen i Syria i 2012, både på grensen mot Tyrkia i nord og Jordan i sør.

Flyforbudssone benyttes også ved større ulykker, der det er livsnødvendig å få fram redningsmannskaper, utstyr eller eventuelt for å holde media eller andre unna. Et eksempel på dette var under havariet med den russiske ubåten Kursk i 2000.

Begrunnelsen for å innføre en flyforbudssone kan variere, men er gjerne knyttet til beskyttelse av sivile ved å redusere en overgripers mulighet til å utøve voldsmakt fra luften.

Håndhevelse av flyforbud

For å iverksette og håndheve en politisk besluttet og geografisk definert flyforbudssone må militære midler settes inn, dels for fysisk å forhindre at motstanderen selv kan bruke luftrommet, dels ved at trusler mot egne stridskrefter fjernes.

Det siste vil oftest vil innebære at den operative etableringen av en slik sone starter med angrep, gjennom bombing og eliminering særlig av militære fly og anlegg, inklusive luftvern og rakettbatterier. Deretter vil de styrkene som har i oppdrag å håndheve flyforbudssonen, gjennomføre patruljering (som under Operation Provide Comfort i Irak) eller bruke sitt luftherredømme til mer offensive operasjoner (som under Operation Odyssey Dawn og Operation Unified Protector i Libya).

Håndhevelse krever løpende overvåking av det definerte området, samt at man har tilgang på militære maktmidler, inklusive jagerfly – også for om nødvendig å avskjære eller nedkjempe uautoriserte fly som kommer inn i sonen utenfra.

Flyforbudssonene som del av internasjonale militære operasjoner i Irak, Bosnia og Libya ble alle håndhevet av internasjonale konstellasjoner, enten grupper av land eller NATO. De to siste skjedde med hjemmel i resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd.

Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 ba blant annet Ukraina om at NATO og allierte stater skulle opprette en flyforbudssone over Ukraina for å hindre russiske flyangrep. Kampanjen ble kalt «Close the skies». NATO gjorde det imidlertid klart at en slik handling ville innebære bruk av militærmakt av en art som ville gjort NATO-statene til en part i den væpnede konflikten med Russland, og at det derfor ikke var mulig.

Andre årsaker til flyforbud

Stenging av luftrommet, som en form for en mer avgrenset flyforbudssone, innføres også i andre sammenhenger, eksempelvis knyttet til frykt for terrorangrep eller ved naturgitte situasjoner som vulkanutbrudd – eller frykt for ulykker, som gasslekkasjer og eksplosjon.

I enkelte slike situasjoner, hvor luftrommet stenges – helt eller delvis – for sivil luftfart, vil overvåking skje med militære midler, som tilfellet var over USA etter 11. september 2001 og under de olympiske leker i London i 2011.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg