konge fra 1066; uekte sønn av hertug Robert 1 av Normandie (derfor ofte kalt Vilhelm Bastard). Vilhelm ble normannisk hertug 1035, verget sitt len mot den franske konge og bygde Normandie ut til stormakt. Den engelske kongen Edvard Bekjenneren (Vilhelms fetter) skal ha godkjent ham som tronføger i 1051, men Edvards etterfølger Harald Godwinsson nektet å godta tronfølgen. Høsten 1066 drog Vilhelm over Kanalen og slo Harald Godwinsson i det berømte slaget ved Hastings (14. okt. 1066). Vilhelm møtte imidlertid fortsatt mye motstand i England, og først etter seks til sju år var han ubestridt konge. Han måtte deretter forsvare sitt rike mot danske og skotske invasjonsforsøk, samt indre uro. Vilhelm plasserte sine normanniske følgesvenner rundt om i engelske len. Han krevde også lens-ed av undervasallene og satte dermed den engelske kongemakt i en særstilling. Sørget for at vasallenes eiendommer lå spredt. Vilhelm lot alt jordegods, kveg og skatteskyld registrere i Domesday Book (1086), som er en enestående historisk kilde. Hans sønner var Robert 2 av Normandie, Vilhelm 2 og Henrik 1.
Vilhelm (1) Erobreren
- Også kjent som
- (eng. William the Conqueror, )