Mercia

Kart over angelsaksiske jarledømmer omkring år 1000. Mercia i grågrønt ved grensen til Wales.

Mercia var et angelsaksisk rike i det sentrale England som strakte seg fra Nordsjøen langs elva Trent til Wales. Navnet har sammenheng med gammelengelsk mearc, 'grenseland', og henviser sannsynligvis til grensen mellom Mercia og Wales.

Faktaboks

uttale:
mˈercia
etymologi:

gammelengelsk mearc, 'grenseland'

Mercia ble grunnlagt cirka 582 og avløste cirka 700 Northumbria som det ledende av de angelsaksiske rikene. Kong Offa (757–796) bar tittelen anglernes konge, men cirka 800 overtok kongeriket Wessex lederstillingen. Mercia ble i 870 tatt av danske vikinger, men ble snart kjøpt fri igjen og gikk sammen med Wessex til forsvar mot vikingene.

I 2019 ble det kjent at det var gjort et myntfunn ved Leominster som bekreftet at det på 870-tallet fantes en allianse mot vikingene mellom den siste uavhengige kongen av Mercia, Ceolwulf 2, og kong Alfred av Wessex.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg