Faktaboks

Rhône
Uttale
rå:n

Rhône er en elv i Sveits og Frankrike, og er den største og mest betydningsfulle elva som renner ut i Middelhavet fra det europeiske kontinentet. Den er 812 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 99 000 kvadratkilometer. Vassdragets største lengde langs bielvene Saône/Doubs er 1025 kilometer.

Løpet

Rhône

Fra Rhônes løp gjennom Sveits.

Rhone
Rhone i Genève.

Rhône springer ut fra isbre på sørsiden av Dammastock, i kanton Wallis i Sveits. Elva renner i sitt øvre løp mot sørvest i en dypt nedskåret dal (Valais) mellom Berner Alpen i nord og Valais-Alpene i sør; Sveits' to høyeste fjellmassiv. I den øvre delen mottar Rhône en rekke korte, men vannrike breelver med stor transport av løsmasser. Ved Martigny svinger elven mot nordvest og renner ut i Genfersjøen (Lac Léman), 372 meter over havet. Like sør for Genève renner Rhône inn i Frankrike gjennom de sørligste utløperne av Jurafjellene mot Lyon, hvor den bryter av mot sør mot Middelhavet. Ved Lyon opptar Rhône sitt viktigste tilløp Saône fra nord. Lenger sør kommer Isère, Drôme, Aigues og Durance fra Alpene og Ardèche og Gard fra Massif Central. Rhône deler seg ved Arles i to armer, Grand Rhône (med 90 prosent av vannføringen) og Petit Rhône. Mellom armene ligger den store sletta Camargue.

Ved utløpet i Golfe du Lion danner elva det mektige Rhônedeltaet, som er Europas største elvedelta. Den østre grenen av Rhônedeltaet kalles Grand Rhône og den vestre Petit Rhône. En videre strekning med sumpsletter, Petite Camargue, ligger vest for Petit Rhône. Våtmarksområdet er nasjonalpark og ble klassifisert som et biosfærereservat av UNESCO i 1977.

Regulering og kraftutbygging

Rhône er Frankrikes mest vannrike elv (1780 kubikkmeter per sekund i gjennomsnitt ved Beaucaire nedenfor Durances munning) med en relativt stabil vannføring over året, men skadeflom forekommer likevel fra tid til annen.

Det sterke fallet og den betydelige transporten av løsmasser har lagt hindringer i veien for skipsfarten, men et storslått utbyggingsarbeid fra 1940– til 1970-årene, med kanalisering og oppdemminger for irrigasjons-, skipsfarts- og kraftformål, sørget blant annet for at lektere opp til 5000 tonn kan seile helt opp til Lyon. En kanal mellom Sâone og Rhinen (Canal du Rhône au Rhin) gjør det mulig for mindre lektere å krysse Europa fra Nordsjøen til Middelhavet. Rhône har videre forbindelse med Seine (Canal de Bourgogne) og Loire (Canal du Centre). Fra Arles går kanal til strandsjøen Étang de Berre og Marseille.

Øvre del av Rhône-vassdraget, ovenfor Genèvesjøen, er utbygd med flere større demninger og kraftverk, blant annet Grande Dixence, som er et kompleks med fire kraftverk med en samlet ytelse på cirka 2100 MW. Bieudron kraftverk, nær Sion i de sveitsiske alper, utnytter verdens sannsynligvis største fallhøyde, 1869 meter, med tre aggregater der turbinene (type Pelton), hver på 423 MW, er verdens største. Også nedenfor Genèvesjøen, på fransk område, ligger flere store vannkraftverk, blant annet Génissiat (390 MW), Montélimar (295 MW) og Grande Maison (1820 MW).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg