biosfæreområde

Biosfæreområde, også kalt biosfærereservat, vernet område som foruten å bevare naturen, også skal virke som utgangspunkt for forskning og opplæring, og inkludere mennesket som bruker og naturlig del av økosystemet. Disse målene søkes oppfylt gjennom inndelingen av biosfæreområdet i tre soner av forskjellig vernegrad: Kjerneområdet innerst skal bevare økosystemene mest mulig intakte. Denne sonen vil også tjene som referanseområde for ettertiden. Buffersonen har et mindre strengt vern, og skal forhindre at kjerneområdet påvirkes utenfra. Denne sonen fungerer som utgangspunkt for forskning og opplæring. Overgangssonen ytterst skal inneholde tilnærmet normal menneskelig aktivitet, så sant dette ikke innebærer forurensninger eller andre større påvirkninger av kjerneområdet.

Ideen om biosfæreområder sprang ut av UNESCO-programmet «Man and the Biosphere» tidlig i 1970-årene. Områdene danner et verdensomspennende nettverk av verneområder, og er ment å virke som referanseområder for naturfaglig og samfunnsfaglig forskning, ved hjelp av standardiserte metoder for registrering av ulike typer data.

De første biosfæreområdene ble etablert i 1976. Per april 2020 var det opprettet 701 biosfærereservater fordelt på 124 land over hele kloden. Områdene varierer i størrelse, de aller fleste ligger på land og 21 av dem går over landegrenser. Sverige har sju biosfærereservater, Finland to og Danmark ett. Norge har ett: Nordhordland.