til 1895 het han Gulbrandsen, norsk tegner, utdannet som xylograf, elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1885–89, i Paris ved Académie Colarossi 1900. Som tegner vesentlig selvlært, men mottok avgjørende inntrykk fra Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold.
Han fant tidlig sitt rette felt i karikaturen, til å begynne med som tegner i Tyrihans, fra 1902 i Simplicissimus i München. Hans grove, kraftig omskrivende strek ble med årene smidigere og mer poengtert, ikke minst under inntrykk av Thomas Theodor Heines skarpe politiske satire.
Gulbransson er særlig kjent for sine slagkraftige og monumentale portrettkarikaturer. Men også som typeskildrer av småborgerlig liv gav han i illustrasjonene til Trangviksposten (1899–1901) og Sfinx med barsk og frodig humor en åndsbeslektet tolkning av teksten.
Han illustrerte også Bjørnsons Arnljot Gelline (1904) og H. C. Andersens Märchen (1927), og utgav 24 karikaturer (1901), Berühmte Zeitgenossen (1905) og Sprüche und Wahrheiten (1939), foruten erindringsbøkene Det var en gang (1934) og Und so weiter (1954).
Bortsett fra et opphold i Oslo 1923–27, da han tegnet i Tidens Tegn, oppholdt Gulbransson seg fra 1902 i Tyskland, fra 1929 som professor ved akademiet i München. Foruten tegninger laget han sceneutkast og litografier, og tok i senere år også opp maleriet. I 1966 ble det i Tegernsee innviet et Gulbransson-museum.