Amsterdam med en del av kanalene i den gamle bydelen. I forgrunnen elva Amstel, med ei vippebro. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Rotterdam. Oversiktsbilde over byen.
Folketallet i Nederland ble i 2022 beregnet til omkring 17,5 million. Befolkningen har i perioder vokst veldig raskt: Folketallet ble fordoblet i perioden 1835–1910, og igjen i perioden 1910–1967. Senere har veksten avtatt, særlig i 1970-årene. I perioden 1990–2003 var den årlige befolkningstilveksten beregnet til 0,6 prosent.
Veksten har avtatt først og fremst som følge av synkende fødsels- og dødsrater, men innflytting fra utlandet har også avtatt i senere år.
Nederland har den høyeste folketettheta i Europa, når man ser bort fra småstatene. Den skifter likevel sterkt mellom landsdelene. Om lag 90 prosent av befolkningen lever i byer og tettsteder.
Særlig sterk er urbaniseringa i et ringformet område i vest, Randstad Holland, som er en nesten sammenhengende kjede av byer langs randen av det grønne midtområdet i provinsene Noord-Holland og Zuid-Holland. Her ligger de største byene (2022): Amsterdam (882 633), Rotterdam (655 468), Haag (553 417) og Utrecht (361 699). Andre store industrisentra er Eindhoven (238 326) i Noord-Brabant, Groningen (234 950) og Arnhem (163 888) i Gelderland.
Særlig i storbyene bor det mange av antilliansk avstamning. Bildet er fra sommerkarnevalet i Rotterdam (2016), som er inspirert av karnevalet på øyer som Curaçao og Aruba.
Blant innbyggerne med utenlandsk opprinnelse finnes det mange fra Nederlands tidligere kolonier. En av disse gruppene er amboneserne, som har røtter i Ambon i Indonesia. De ville ikke godta at Achmed Sukarno oppløste den føderale strukturen i Indonesia, og flyktet til Nederland da koloniherredømmet opphørte. Ei annen større gruppe innvandrere har røtter i Surinam: Da dette landet ble selvstendig i 1975, var det mange som fryktet fattigdom og nød, og drog til Nederland. Ellers har Nederland mange innvandrere fra Tyrkia og Marokko.
Nord i Nederland, i provinsen Friesland (Fryslân), bor friserne, og disse måtte i tida etter andre verdenskrig kjempe for å få frisisk språk og kultur anerkjent.
Offisielt språk er nederlandsk. I provinsen Friesland (Fryslân) er frisisk offisielt språk ved sida av nederlandsk.
I tillegg til det nederlandske standardspråket har språket en del dialekter. I provinsen Groningen er det opprinnelige frisiske språket blitt fortrengt av nedertysk, som i Nederland blir kalt saksisk eller nedersaksisk. Dette er også fra gammelt av talespråket i provinsene Drenthe og Overijssel, samt deler av Gelderland.
I Noord- og Zuid-Holland er dialekten hollandsk, bortsett fra i en del av Noord-Holland, der dialekten er ei blanding av frisisk og hollandsk. I den søndre delen av Zeeland (Zeelandsk Flandern) snakkes det flamsk dialekt, i Noord-Brabant brabantsk og i Limburg limburgsk.
Dialektforskjellene i nederlandsk kan være store, og ulike dialekter er ikke alltid gjensidig forståelige.
| Provins | Hovedstad | Areal1 (km2) | Innbyggere (2022) |
|---|---|---|---|
| Groningen | Groningen | 2344 | 590 170 |
| Friesland (Fryslân) | Leeuwarden | 3361 | 654 019 |
| Drenthe | Assen | 2652 | 497 743 |
| Noord-Nederland | – | 8357 | 1 741 932 |
| Overijssel | Zwolle | 3337 | 1 171 910 |
| Flevoland | Lelystad | 1426 | 434 771 |
| Gelderland | Arnhem | 4995 | 2 110 472 |
| Oost-Nederland | – | 9758 | 3 717 153 |
| Utrecht | Utrecht | 1356 | 1 369 873 |
| Noord-Holland | Haarlem | 2660 | 2 909 827 |
| Zuid-Holland | Haag | 2860 | 3 753 944 |
| Zeeland | Middelburg | 1792 | 386 767 |
| West-Nederland | – | 8668 | 8 420 411 |
| Noord-Brabant | 's-Hertogenbosch | 4938 | 2 592 874 |
| Limburg | Maastricht | 2167 | 1 118 302 |
| Zuid-Nederland | – | 7105 | 3 711 176 |
1) Landareal
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.