Forfatterskapet startet 1984, og han slo for alvor gjennom i 1987 med den humoristiske epistelsamlingen Skål for Norge. Pollestad var sogneprest i Tønsberg fra 1988 til 1996, og i denne perioden skrev han noen av sine mest kjente bøker, blant annet den selvbiografiske Veien til Rom. Hvordan jeg ble katolikk, Maten er halve føda og Pater Hilarion. Her innledet han også en litterær sjanger som han er alene om i norsk litteratur: den litterære dagboken. Den første, Parabol, kom i 1996, senere er det blitt flere. Grunntemaet i Pollestads forfatterskap er takknemligheten over tilværelsen. Ved å rette et muntert og åpent blikk mot «de tilsynelatende ubetydelige ting og hendelser» fremstiller pateren verden som et forunderlig skattkammer og den menneskelige eksistens som en gave. Det er hyllesten til livet som utgjør den røde tråden i forfatterskapet, som kjennetegnes av sikker språksans og humor.
Pollestads litterære forbilde er ikke minst den franske forfatteren Julien Green, som skrev litterær dagbok fra 1926 til han døde 1998. Men størst inspirasjon henter han hos klassikerne, fra Horats til Ludvig Holberg. I dagbøkene finnes det atskillige gjenklanger fra Horats’ satirer og epistler.
Pollestad har som forfatter og formidler tatt opp mye av arven fra pater Hallvard Rieber-Mohn. Det er den samme kristne humanismen som kommer til uttrykk, tilpasset en annen tid. Men i motsetning til forgjengeren har Pollestad langt dypere røtter i det norske. Selv om han regner Italia, Frankrike og Hellas som sine åndelige fedreland og lar intellektet ferdes fritt i det europeiske, er hjertet på Jæren: «Noen dager kan minnet om et forblåst rognebærtre ved et steingjerde nesten røre meg til tårer.»
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.