I kristelig språkbruk hovedbetegnelsen for den kristne livsholdning. I Hebr 11,1 beskrives troen som «visshet om ting en ikke ser». Tro inneholder altså visshet og erkjennelse, men den er ikke av vitenskapelig karakter, idet den ikke kan underbygges med vitenskapelige beviser. Tro kan imidlertid ikke ensidig forstås som det å holde en lære for sann.

I de eldre deler av Det gamle testamente er tro et kollektivt anliggende. En inderliggjøring av troen synes å skje mot slutten av kongetiden. I Det nye testamente er tro i første rekke et jeg–du-forhold til Jesus Kristus; tro er tillit til hans frelsergjerning, det er å si ja til hans nådebudskap og utfordring. Tro er derfor dypest sett ikke en personlig forstands- eller viljesakt, men er Den hellige ånds verk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.