Trips, insektorden. Som voksne er de hovedsakelig 1–2 mm lange, har langstrakt kropp, 2 par linjesmale vinger med hårfrynser langs bakkanten (derav det ofte brukte navnet «frynsevinger»), og korte ben som ender i en sugeblære. Munndelene er stikkende og sugende. Voksne trips er gjerne gulbrune, nymfene gulhvite eller røde. Mange arter har flere generasjoner om året, men i Norge har de vanligste artene f.eks. på korn og gress bare én generasjon i året. Utviklingen foregår gjennom 2 nymfestadier og 2 hvilestadier (puppestadier). Overvintrer som voksen under bark, i markvegetasjonen eller i jorden.

Alle arter og stadier lever av plantesaft, unntatt noen få som er rovinsekter. I alt er ca. 6000 arter kjent, 125 er påvist i Norge, hvorav ca. 15 arter kan opptre som skadedyr på kulturplanter, noen kan også overføre virussykdommer. Viktige arter på friland er stor korntrips (Limothrips denticornis) og mørk gresstrips (Frankliniella tenuicornis). I tørre, varme somrer kan saftsugingen på blad og bladskjeder føre til sølvgrå striper og flekker, noe som gir økt fordampning og etter hvert visning. Den sølvaktige fargen fremkommer ved at de utsugde cellene fylles med luft. Angrep på blomster- og frøanlegg gir skrumpne korn og frø. Arter som ellers kan gi skade er ertetrips, pæretrips og rosetrips. I veksthus og på stueplanter (forskjellige grønne planter, begonia, krysantemum, nellik m.fl) er flere tripsarter ofte svært plagsomme, f.eks. korstrips, nelliktrips og svarttrips. I de senere år har amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) gitt store skader i veksthus. Arten ble innført til Norge i 1986.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.