trips

Som voksne er de hovedsakelig mellom 1 til 2 millimeter lange, med en langstrakt gulbrun kropp. De har to par smale vinger med hårfrynser langs bakkanten (derav det ofte brukte navnet «frynsevinger»). Beina er korte og ender i en sugeblære. Munndelene er stikkende og sugende.

Nymfene der ut som vingeløse utgaver av de voksne, men mangler ekte fasettøyne og er ofte gulhvite eller røde.

Mange trips lever i likhet med veps og termitter i ekte sosiale samfunn.

Mange arter har flere generasjoner om året, men i Norge har de vanligste artene, for eksempel på korn og gress, bare én generasjon i året. Utviklingen foregår gjennom to nymfestadier og to hvilestadier (puppestadier). Trips overvintrer som voksne under bark, i markvegetasjonen eller i jorden.

Av de 127 norske artene er det omtrent 15 arter som kan opptre som skadedyr på kulturplanter, og noen kan også overføre virussykdommer. Viktige arter på friland er korntrips og mørk gresstrips (Frankliniella tenuicornis).

Ved en varm og tørr sommer kan saftsugingen på blad og bladskjeder føre til sølvgrå striper og flekker, noe som gir økt fordampning, og som etter hvert kan føre til at bladet visner. Den sølvaktige fargen kommer av at de utsugde cellene fylles med luft. Angrep på blomsteranlegg og frøanlegg gir innskrrumpede korn og frø. Arter som ellers kan gi skade er ertetrips, pæretrips og rosetrips.

I veksthus og på stueplanter som for eksempel begonia, krysantemum og nellik er flere arter av trips som korstrips, nelliktrips og svarttrips ofte svært plagsomme. Amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) er en art som har gjort stor skade i veksthus. Arten ble innført til Norge i 1986.

• insekter
• rovinsekter
• planteetere
• skadeinsekter
• sosiale insekter

• NIBIOs plantevernleksikon: Trips