Krysantemum, tidligere Chrysanthemum, slekt i kurvplantefamilien. Bladene er hele eller finnet, kurvdekket taklagt og kronene rørformet. Oftest finnes også en krans med hvite eller gule, tungeformede randkroner.

I vid forstand omfatter slekten 200 arter på den nordlige halvkule. Flere kurvplanter i Norge, bl.a. kronkrage, gullkrage, prestekrage og reinfann, ble tidligere regnet til krysantemumslekten, men føres i moderne systematikk til andre slekter.

Den krysantemum vi kjenner som snittblomst og potteplante, Dendranthema grandiflorum-hybrider eller D. indicum, er gammel som kulturvekst. Den var kjent i Kina 550 f.Kr. og i Japan 313 f.Kr. Til Europa kom kulturen 1789, og det ble tidlig dannet krysantemumselskaper i flere land. I norske gartnerier var den vanlig på slutten av 1800-tallet, og den er nå en av de viktigste blomsterkulturer i veksthus, både som snitt- og pottekultur.

Detaljert kjennskap til sortenes reaksjoner på daglengde- og temperaturvariasjoner gjør at blomstene nå kan skaffes hele året, og blomstringen kan forutbestemmes så å si til en bestemt dag. Kortdagsplanter setter vanligvis ikke knopp eller blomstrer ved daglengde over ca. 14,5 time. Daglengden forkortes ved tildekking av plantene og forlenges med kunstig belysning. Krysantemum formeres ved stiklinger. Mange av sortene kan dyrkes ute om sommeren. Noen sorter blomstrer før frosten kommer, mens andre må settes inn i veksthus for blomstring der.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.