Kneler spiser. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

rovinsekter

Rovinsektet marihøne brukes i biologisk bekjempelse. Den spiser bladlus uten selv å gjøre skade på bladlusinfiserte nyttevekster. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Rovinsekter er en fellesbetegnelse på insekter som lever av rov, vesentlig av insekter og andre små, virvelløse dyr. Rovinsekter er ingen systematisk gruppe.

Rovinsektene har ofte et godt binokulært syn og et fangstapparat til å gripe byttet med, mens munndelene er lite omdannet.

Fangstmetoder

Mange rovinsekter sitter stille og venter på byttet. Knelerne sitter i vegetasjonen og fanger byttet med forbena. Øyenstikkerlarver lurer i vannet og bruker den lange underleppen, labium, som fangstredskap. Noen er kamuflerte, for eksempel ser enkelte knelere ut som blomster, eller de lager spesielle fangstapparater, slik som maurløvelarvenes traktformede fallgruber.

Rovinsekter som lever av byttedyr som er trege, mangler ofte spesielle fangstapparater. Det gjelder blant annet marihøner, marihønelarver og blomsterfluelarver (som tar bladlus), mange løpebiller og graveveps (som blant annet tar sommerfugllarver), og sankthansormer (som tar snegler).

Noen rovinsekter angriper byttet ved sprang (for eksempel løvgresshopper), i flukt (for eksempel øyenstikkere og rovfluer), eller ved en kombinasjon (for eksempel sandjegerne). Noen angriper byttet ved løping på vannoverflaten (for eksempel vannløperne) eller under svømming (for eksempel ryggsvømmere, vannkalver og virvlere).

Byttet gripes med kjevene og eller bena. Blant annet sandjegere og vannkalver bruker kjevene (mandiblene), ofte hjulpet av forbena. Hos blant annet rovteger, knelere og vannløpere er forbena utviklet som fangben. Ryggsvømmere bruker de to fremste benparene, mens øyenstikkere og rovfluer bruker alle tre benparene som griperedskap.

Formering

Rovinsekter legger vanligvis eggene på det sted larvene kan finne byttet. Knelerne fester sine eggkapsler til plantene, og mange kortvinger legger egg i fuktig jord eller dødt treverk hvor det er rikelig med bytte. Marihøner, gulløyne og blomsterfluer legger eggene nær bladluskolonier på planter. I noen tilfeller er første larvestadium, slik som hos oljebillene, aktivt og sørger selv for å bli brakt til byttet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg