Svovelfluorider, fellesbetegnelse på kjemiske forbindelser mellom svovel og fluor; S2F2, SF2, SF4, S2F10 og SF6. Svovelfluoridene er molekylforbindelser og har lave smelte- og kokepunkter som ved alminnelig trykk og temperatur er væsker eller gasser. De fleste er meget reaktive og giftige.

Svovelheksafluorid er er unntak. Den er meget stabil og brukes stadig mer. Da den er en drivhusgass får den økende oppmerksomhet som vi kommer tilbake til nedenfor.

Disvoveldifluorid, S2F2, to gassformige modifikasjoner: tiosulfinylfluorid S=SF2 med smeltepunkt −164,4 °C, kokepunkt −10,6 °C som er termodynamisk stabil, og difluordisulfan FS=SF med smeltepunkt −133 °C, kokepunkt 15 °C som er holdbar i flere dager.

Svoveldifluorid, SF2, er en blå gass, kokepunkt −35 °C. Den er stabil ved lave damptrykk i sterk fortynnet tilstand.

Svoveltetrafluorid, SF4, er en fargeløs, meget giftig gass ved romtemperatur, smeltepunkt −121 °C, kokepunkt −38 °C. Grenseverdi for SF4 i arbeidsmiljø er 0,4 mg/m3. Forbindelsen spaltes lett av vann til svoveldioksid og flussyre. Svoveltetrafluorid benyttes for å innføre fluor i organiske forbindelser.

Disvoveldekafluorid, S2F10 (svovelpentafluorid, SF5), er en fargeløs, oksiderende, meget giftig væske, smeltepunkt −52,7 °C, kokepunkt 30 °C.

Svovelheksafluorid, SF6, er en farge- og luktløs, ikke brennbar gass med smeltepunkt −51 °C ved 2,29 atm. Den sublimerer ved −64 °C.

Gassen er ikke giftig, den er meget stabil og elektrisk isolerende. Den brukes derfor i elektriske høyspenningsanlegg. Den brukes også i flerlags vinduer. Gassen kan også brukes til å merke og påvise forurensninger i luften.

Svovelheksafluorid er en effektiv drivhusgass da den absorberer infrarød stråling. Ett molekyl svovelheksafluorid er i så måte like effektivt som 7 200 karbondioksidmolekyler. Svovelheksafluorid er også stabil  i atmosfæren med en levetid på minst 3000 år. Da bruken av svovelheksafluorid stadig øker, har mengden av gassen i atmosfæren blitt omtrent doblet fra 1998. Den er i dag ca. 80 ppt. Mengden karbondioksid er ca 400 ppm. Det betyr at det er 2 millioner karbondioksidmolekyler per svovelheksamolekyl i atmosfæren. Så i dag er bidraget fra svovelheksafluorid bare 4 promille av bidraget fra karbondioksid. 

Grenseverdien for SF6 i arbeidsmiljø er satt til 6000 mg/m3 = 1000 ppm, som er grenseverdien for ikke-giftige gasser. SF6 er i kjemisk henseende usedvanlig indifferent. Den kan f.eks. oppvarmes med hydrogen uten at det dannes hydrogenfluorid. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.