Setervier
Setervier. Hunnplante med blomstrende hunnaks. Blomstene har gulaktige arr.
Av /UiT.

Setervier er en av tre underarter av storvier i vierfamilien, de to andre er svartvier og kolavier. Dette er små til store busker eller små trær med grønne blad som er tanna helt fram til spissen. Setervier har en nordøstlig utbredelse i Norge, den forekommer i nordøstlige fjellstrøk i Sør-Norge og fra Trøndelag og nordover.

Faktaboks

Etymologi
myrsinifolius, latin for "blader som myrt" og borealis, latin for "nordlig"
Også kjent som
Salix myrsinifolia ssp. borealis
Vitenskapelig navn
Salix myrsinifolia subsp. borealis
Beskrevet av
(Fr.) Hyl.
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Utseende

Setervier er busker på opptil seks meter eller énstamma trær på opptil åtte meter, men i fjellet er plantene busker, under meteren høye. Årskvistene er bleikt brune til nesten svarte og dunhåra. Setervier har akselblader av varierende form, men de har som regel tanna kant. Bladene hos setervier er omvendt eggforma eller lansettforma. De er én til 2,5 ganger så lange som breie, grønne til mørkegrønne på oversida og noe lysere under. Bladene har varierende behåring på begge sider, de kan være alt fra temmelig snaue til tett ullhåra. I motsetning til underarten svartvier varierer det hvorvidt bladene blir svarte når de tørkes eller presses.

Setervier blomster litt før eller samtidig med lauvsprett. Blomsteraksene har om lag én til to centimeter lange skaft med to til fem blader som er mindre enn eller nesten like store som vanlige blad. Hannaksene er gule på grunn av fargen på pollenknappene. Pollenknappene i toppen av blomsteraksene åpner først. Hunnaksene er grønne og arret er gulfarga i starten, men blir bleikere seinere i blomstringa. Arret er todelte. Modne kapsler spriker på lange kapselskaft. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.

Utbredelse

Setervier er lite næringskrevende og finnes på fuktig mark som vannkanter, myrkanter, fuktige heier og fuktige bjørkeskoger. Setervier er vanlig i og langs fjellkjeden fra Hedmark og Telemark nordover til Øst-Finnmark. I Nord-Norge finnes den også i lavlandet. Imidlertid er utbredelsen ikke helt avklart på grunn av vanskeligheter med å avgrense mot de andre underartene av storvier. Setervier finnes også i Sverige, Finland og på Kolahalvøya.

Reproduksjon

Setervier produserer nektar og oppsøkes av ulike insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.

Systematikk og navn

Setervier er en av tre underarter av arten Salix myrsinifolia som i nyere tid har fått det norske navnet storvier. De andre underartene er svartvier og kolavier.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

setervier
Salix myrsinifolia subsp. borealis
Tidligere vitenskapelig navn
Salix borealis (Fr.) Nasarow, Salix nigricans borealis (Fr.) Flod., Salix nigricans borealis Fr.
Artsdatabanken-ID
102685
GBIF-ID
7473105

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg