Setervier er busker på opptil seks meter eller énstamma trær på opptil åtte meter, men i fjellet er plantene busker, under meteren høye. Årskvistene er bleikt brune til nesten svarte og dunhåra. Setervier har akselblader av varierende form, men de har som regel tanna kant. Bladene hos setervier er omvendt eggforma eller lansettforma. De er én til 2,5 ganger så lange som breie, grønne til mørkegrønne på oversida og noe lysere under. Bladene har varierende behåring på begge sider, de kan være alt fra temmelig snaue til tett ullhåra. I motsetning til underarten svartvier varierer det hvorvidt bladene blir svarte når de tørkes eller presses.
Setervier blomster litt før eller samtidig med lauvsprett. Blomsteraksene har om lag én til to centimeter lange skaft med to til fem blader som er mindre enn eller nesten like store som vanlige blad. Hannaksene er gule på grunn av fargen på pollenknappene. Pollenknappene i toppen av blomsteraksene åpner først. Hunnaksene er grønne og arret er gulfarga i starten, men blir bleikere seinere i blomstringa. Arret er todelte. Modne kapsler spriker på lange kapselskaft. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.