svarthyll

Svarthyll er meget karakteristisk når buskene er i blomst; de flate skjermkvastene har mange titalls hvite blomster og blomsterstanden kan være flere desimeter brei. Blomstene i seg selv er små, mindre enn én centimeter i diameter, men i full flor er en svarthyll et imponerende skue. Blomstene har fem kronblad og fem gulhvite pollenknapper. Blomstene avgir duft som tiltrekker ulike fluer og biller, særlig blomsterbukker. Siden blomstene ikke har nektar er pollinatorenes belønning pollenkorn.

Kvister og greiner av svarthyll har vært brukt til forskjellige ting på grunn av den egenskapen at margen er av en særegen løs type som lett kan fjernes. Dette kan gjøres også i hele kvister, slik at man kan uthule kvistene.

Svarthyll plantes som pryd- og nytteplante i kyststrøk nord til Lofoten. Svarthyll er langt mindre hardfør enn rødhyll og forvilles i langt mindre grad, men arten finnes av og til naturalisert særlig i kyststrøk fra Rogaland til Møre og Romsdal. Svarthylls opprinnelige voksesteder er Europa og østover til Kaukasus.

Svarthyll har vært brukt som medisinplante svært lenge og omtales av klassiske forfattere som Hippokrates og Dioskorides. Hyll nevnes trolig også i Håvamål i Den eldre Edda. I Mortensson-Egnunds oversettelse lyder en av linjene fra strofe 137: «hyll mot husstrid».

Uttrekk av blomstene eller saft fra fruktene har vært brukt mot en rekke plager og sykdommer som for eksempel forkjølelse og andre infeksjoner. Te og saft menes også å ha febernedsettende effekt. Saft bør varmebehandles da alle deler av planta i rå tilstand har en lett giftvirkning som kan gi magebesvær og brekninger.

Hyllebærsaft er lite brukt i Norge, men er mye brukt i mange europeiske land som for eksempel Sverige. Hyll brukes også som smakstilsetting til vin og brennevin.

Navnet svarthyll er ganske nytt og er først tatt i bruk etter at rødhyll ble vanlig og spredte seg, det tradisjonelle navnet var hyll.

• hyll
• moskusurtfamilien
• Planteliv i Norge

• Fægri, Knut 1960. Norges planter, Oslo, Cappelen.