Svarthyll. Blomst og bær.

Bo Mossberg. Begrenset gjenbruk

Svarthyll er en stor busk eller lite tre på inntil 5 meter med flate, breie skjermkvaster av hvite blomster. Fruktene er blåsvarte steinfrukter ("bær") som er spiselig som modne. Bladverket består av ulikefinnete, motsatte blader. Svarthyll er ikke opprinnelig viltvoksende i Norge, men har vært planta som nytteplante, i alle fall tilbake til middelalderen. Det er få planter i europeisk kulturhistorie som har så utbredt og variert bruk i folkemedisin. Te av blomstene og saft av fruktene har vært brukt mot en lang rekke plager og lidelser.

Svarthyll er meget karakteristisk når buskene er i blomst; de flate skjermkvastene har mange titalls hvite blomster og blomsterstanden kan være flere desimeter brei. Blomstene i seg selv er små, mindre enn én centimeter i diameter, men i full flor er en svarthyll et imponerende skue. Blomstene har fem kronblad og fem gulhvite pollenknapper. Blomstene avgir duft som tiltrekker ulike fluer og biller, særlig blomsterbukker. Siden blomstene ikke har nektar er pollinatorenes belønning pollenkorn.

Kvister og greiner av svarthyll har vært brukt til forskjellige ting på grunn av den egenskapen at margen er av en særegen løs type som lett kan fjernes. Dette kan gjøres også i hele kvister, slik at man kan uthule kvistene.

Svarthyll plantes som pryd- og nytteplante i kyststrøk nord til Lofoten. Svarthyll er langt mindre hardfør enn rødhyll og forvilles i langt mindre grad, men arten finnes av og til naturalisert særlig i kyststrøk fra Rogaland til Møre og Romsdal. Svarthylls opprinnelige voksesteder er Europa og østover til Kaukasus.

Svarthyll har vært brukt som medisinplante svært lenge og omtales av klassiske forfattere som Hippokrates og Dioskorides. Hyll nevnes trolig også i Håvamål i Den eldre Edda. I Mortensson-Egnunds oversettelse lyder en av linjene fra strofe 137: "hyll mot husstrid".

Uttrekk av blomstene eller saft fra fruktene har vært brukt mot en rekke plager og sykdommer som for eksempel forkjølelse og andre infeksjoner. Te og saft menes også å ha febernedsettende effekt. Saft bør varmebehandles da alle deler av planta i rå tilstand har en lett giftvirkning som kan gi magebesvær og brekninger.

Hyllebærsaft er lite brukt i Norge, men er mye brukt i mange europeiske land som for eksempel Sverige. Hyll brukes også som smakstilsetting til vin og brennevin.

Navnet svarthyll er ganske nytt og er først tatt i bruk etter at rødhyll ble vanlig og spredte seg, det tradisjonelle navnet var hyll.

  • Fægri, Knut 1960. Norges planter, Oslo, Cappelen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.