Faktaboks

Carl Carlsson Mörner

Carl Carlsson Mörner af Tuna

Født
1. desember 1755, Rödjenäs, Jönköpings län, Sverige
Død
24. juni 1821, Stockholm
Virke
Svensk offiser og politiker
Familie

Foreldre: Godseier, hoffjegermester Carl Gustav friherre Mörner af Tuna (1725–1787) og Margareta Fredika Duse (1732–1800).

Gift 24.12.1810 med Charlotta Elisabeth Arfwedson (15.8.1776–8.9.1862), datter av grosserer, kommerceråd Carl Christopher Arfwedson (1735–1826) og Catharina Charlotta von Langenberg (1754–1834).

Carl Carlsson Mörner
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Carl Carlsson Mörner var en svensk offiser og politiker. Han var svensk stattholder i Norge fra 1816 til 1818, da han måtte gå av fordi kong Karl Johan mente han førte en for ettergivende politikk overfor nordmennene.

Bakgrunn

Mörner tilhørte en gammel adelsslekt, Mörner, som var innvandret til Sverige fra Brandenburg i 1596. To grener av slekten fikk friherreverdighet på 1600-tallet, en gren ble grever i 1716, og Mörner ble selv greve i 1800. Han eide godsene Ågesta, Stora og Lille Orrlångsjö i Stockholms län.

Mörner ble kadett ved artilleriet i 1772 og gjorde karriere som yrkesoffiser under Gustav 3. og Gustaf 4. Adolf; han tjenestegjorde også ved sistnevntes hoff. Etter avsettelsen av Gustav 4. Adolf i 1809 utnevnte Karl 13. ham til befalshaver for den søndre armé i Skåne, og i 1811 ble han viseguvernør og befalshaver i svensk Pommern. Fra 1812 til 1818 var han överståthållare i Stockholm, hvor han fikk gjennomført mange tiltak til byens beste. Han nådde toppen av den militære rangstigen da han i 1816 ble feltmarskalk.

Fra 1794 til 1812 var Mörner sekretær ved Kongelig Majestets orden, og på riksdagen i 1815 ledet han adelens møter som landmarskalk.

Stattholder i Norge

Fra 1816 til 1818 var Mörner kongens stattholder i Norge, noe som medførte at han presiderte i regjeringen, var øverstkommanderende for alle militære styrker og universitetets kansler. Mörner skaffet seg god innsikt i norske forhold og foretok i 1817 en strabasiøs reise nordafjells. Han var populær i Christiania og stod på god fot med byens innbyggere. Det ble satt pris på at han gikk inn for at de som hadde lidd skade ved krigen i Smålenene i 1814, skulle få erstatning. Hans kanselli bestod bare av en adjutant og sekretæren August von Hartmansdorff. Sistnevnte hadde blant annet ansvaret for å redigere Mörners hyppige innberetninger til kronprins Karl Johan. Dessuten holdt han orden på det kompliserte økonomiske samrøret mellom kongehuset og den norske staten.

En viktig oppgave for Mörner var å supplere regjeringens innstillinger med nødvendige opplysninger. Dessuten meglet han ofte mellom Karl Johan og statsrådet. Politisk stod Mörner finansministeren Herman Wedel Jarlsberg nær, og han støttet Wedel i spørsmål av økonomisk art. Delvis snakket han imidlertid kronprinsen etter munnen, som i flaggsaken og i spørsmålet om avskaffelsen av adelen. Han ønsket heller ingen egen norsk orden.

Mörner brukte mye tid på representasjon og så gjerne studenter og kadetter ved sitt bord i Paleet, hvor han holdt glimrende fester. Han var et naturlig midtpunkt i hovedstadens selskapsliv. Karl Johan mente Mörner var for ettergivende overfor nordmennene, og han fikk avskjed etter ansøkning. Det er skrevet at Mörner gikk av med «Nationens Agtelse og Erkjendelighed for den Dygtighed og hæderlige Nidkjærhed hvormed han havde bestyret de ham anbetroede Embeder».

Siste år

Tilbake i Stockholm ble Mörner i 1819 ordfører i Riksgäldskontoret, men han trakk seg snart tilbake til privatlivet. Han avslo pensjon, noe sekretæren Hartmansdorff mente skyldtes at han var skuffet over å være misforstått og miskjent.

Utmerkelser

Mörner ble ridder av Svärdsorden i 1772 og kommandør av Nordstjärneorden i 1794. At han var frimurer fremgår av at han i 1812 ble ridder av Carl XIII:s orden, som var en særskilt frimurerorden. Samme år oppnådde han Sveriges høyeste utmerkelse, Serafimerorden, og i 1814 ble han «en av rikets herrar».

Et maleri (helfigur) av Mörner, malt av Fredrik Westin i 1816, finnes i Överståthållarämbetet, Stockholm.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bratberg, Terje: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 6, 2003
  • Hofberg, H.: Svensk biografisk handlexikon, Stockholm 1906
  • Lindbæk, S. A.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 9, 1940
  • Nordenvall, P.: Kungliga Serafimerorden 1748–1998, Stockholm 1998

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg