retreat

I kristen tradisjon trekkes ofte Ignatius av Loyola fram som en foregangsfigur når det gjelder retreat. Ignatius er mest kjent som grunnleggeren av Jesuittordenen. På veien mot å bli munk gjennomgikk han en fase av åndelig oppvåkning der han i en periode levde i et benediktinerkloster og deretter levde et asketisk liv der han livnærte seg som tigger, gikk til daglig messe, ba og skrev en bok om sine åndelige erfaringer.

Både katolisismen og den ortodokse kirke har et stort klostervesen. Flere klostre tilbyr muligheter for kortere eller lengre besøk av personer som ikke er religiøst ordinerte. Fra andre halvdel av 1900-tallet ble denne typen opphold stadig oftere kalt for «retreat», og det har blitt etablert mange retreatsentre og retreathjem.

Innenfor protestantismen har det også vokst frem en stadig sterkere retreatbevegelse. Den første kristne retretten i Norge ble arrangert i 1955. Det finnes rundt 15 retreatsentre og pilegrimsgårder i Norge som tilbyr alt fra retreater med fjellvandring og kanopadling, famileretreater og temaretreater til personlig veiledede retreater.

I både buddhisme og hinduisme finner vi sterke tradisjoner for å trekke seg tilbake fra samfunnet for å kunne vie seg til religiøs kontemplasjon. Praksisen er særlig assosiert med klostervesenet i begge disse religionene. Det å være munk eller nonne er imidlertid ikke bare forbeholdt religiøse spesialister. I mange buddhistiske land er det vanlig at unge gutter lever som munk i en kort periode, før de igjen vender tilbake til det vanlige liv. Buddha levde på sin vei mot åndelig oppvåkning som munk i en periode, der han viet seg til askese og meditasjon.

I hinduismen finnes det et ideal om at personer av høyere kaste gradvis trekker seg tilbake fra sine sosiale forpliktelser for å vie seg til meditasjon og askese når de blir gamle. Menn som gjør dette, kalles for en sannyasin. Noen bosetter seg i hinduiske klostre, mens andre vandrer rundt alene eller sammen med andre asketer.

Retreatfenomenet har oppstått gjennom gjensidig utveksling mellom ulike religiøse tradisjoner. Oppblomstringen fra midten av 1900-tallet kan ses på som en del av en nyåndelig bølge preget av mer individualistiske religionsformer. Modellen for retreater har til dels vært den jesuittiske tradisjonen etter Ignatius av Loyola, som har blitt kombinert med andre religiøse tradisjoner. Dette har preget både kristne og nyreligiøse former for retreat.

I dag er det å dra på retreat relativt utbredt innenfor nyreligiøsiteten. Mange nyreligiøse bevegelser har egne retreatsenter. Det gjelder for eksempel Osho-bevegelsen og Ramakrishnamisjonen, som begge har retreatsentre i India. Hvert år reiser flere tusen besøkende til disse sentrene. Det finnes også retreatsteder som ikke er tilknyttet en spesifikk nyreligiøs bevegelse, og hvor det arrangeres mange forskjellige retreater, for eksempel Nøsen Yoga og Fjellhotell i Norge. Innenfor nyreligiøsiteten arrangeres det også enkeltstående retreater på vanlige konferansesenter og hoteller. Slike retreater har gjerne et spesielt tematisk fokus, for eksempel på yoga eller meditasjon.

• den katolske kirke
• kloster
• meditasjon
• nyreligiøsitet
• meditasjon