fjellskred

Ramnefjellet i Loen, Sogn og Fjordane. Fjellpartiets lyse områder er skredarret etter fjellskredene som førte til Loenulykkene i 1905 og 1936, da skred i Lovatnet forårsaket gigantiske flodbølger. Denne delen av Lovatnet er nå delvis fylt igjen av løsmasser.
Fjellskredavsetninger i Lovatnet
Lisens: CC BY SA 3.0
Fjellskredavsetninger demmer opp Bondhusvatnet i Kvinnherad kommune, Hordaland. Store blokker i avsetningen gir «demningen» høy permeabilitet (gjennomstrømningsevne), dette fører til stor variasjon i Bondhusvatnets vannstand. Vannstanden avhenger av mengden vann som strømmer ut gjennom avsetningen og tilførselen av smeltevann fra Bondhusbreen. Tilførsel av smeltevann avhenger av sesong og kraftproduksjon.
Fjellskredavsetninger, Bondhusdalen
Lisens: CC BY SA 3.0

Fjellskred er den største av tre typer skred fra fast fjell. Hvis mer enn 100 000 kubikkmeter raser ut, regnes et skred fra fast fjell som et fjellskred.

Forløp

Fjellskred skiller seg fra steinsprang og steinskred ved at bevegelsen hovedsakelig er glidende. Det store volumet gir også skredene svært høy kinetisk energi som medfører svært lang utløpslengde. Skredene beveger seg uavhengig av topografien langs skredbanen og kan i flere tilfeller avsettes opp mot den motsatte dalsiden.

Virkninger

I tillegg til å være svært ødeleggende i seg selv kan fjellskred føre til sekundære geofarer som flodbølger og store flomhendelser ved oppdemming av elver. Loenulykkene i 1905 og 1936 og Tafjordulykka i 1934 er eksempler på fjellskred som har utløst flodbølger.

I Norge er flere ustabile fjellpartier under konstant overvåkning av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), eksempler på dette er Åkerneset i Stranda kommune og Mannen i Rauma kommune.

Årsaker

Fjellskred er et resultat av komplekse og dyptgående sprekkdannelser i berggrunnen som fører til at fjellpartier blir ustabile. Mye berggrunnssprekker oppstod mot slutten av siste istid som et resultat av trykkavlastning. Under istiden ble berggrunnen presset ned under vekten av overliggende ismasser. Da trykket fra isdekket avtok på grunn av hurtig isavsmelting begynte berggrunnen å utvide seg, som førte til omfattende sprekkedannelse.

Sprekker i berggrunnen kan også oppstå og utvide seg over tid langs forkastningssoner eller andre svakhetsstrukturer i berggrunnen som et resultat av kjemisk og fysisk forvitring.

Selve utløsningen av skredene kan være jordskjelv eller kraftig nedbør og/eller snøsmelting som fører til rask økning i poretrykket i sprekkene. Perioden like etter siste istid var preget av stor skredaktivitet, både på grunn av trykkavlastning, men også som et resultat av en rekke jordskjelv som oppstod da landet hevet seg.

Spor i terrenget

Fjellskredavsetninger er store tungeformede lober av usorterte og kantede sedimenter, ofte med en bratt front. Eksempler på kjente fjellskredavsetninger er Gloppedalsura i Bjerkreim og Gjesdal kommuner og Urdbøuri i Vinje kommune.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Skred – Skredfare og sikringstiltak av NGI (2014)
  • Skredulykker i Norge av Astor Furseth (2006)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg