fjellskred

Fjellskred skiller seg fra steinsprang og steinskred ved at bevegelsen hovedsakelig er glidende. Det store volumet gir også skredene svært høy kinetisk energi som medfører svært lang utløpslengde. Skredene beveger seg uavhengig av topografien langs skredbanen og kan i flere tilfeller avsettes opp mot den motsatte dalsiden.

I tillegg til å være svært ødeleggende i seg selv kan fjellskred føre til sekundære geofarer som flodbølger og store flomhendelser ved oppdemming av elver. Loenulykkene i 1905 og 1936 og Tafjordulykka i 1934 er eksempler på fjellskred som har utløst flodbølger.

I Norge er flere ustabile fjellpartier under konstant overvåkning av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), eksempler på dette er Åkerneset i Stranda kommune og Mannen i Rauma kommune.

Fjellskred er et resultat av komplekse og dyptgående sprekkdannelser i berggrunnen som fører til at fjellpartier blir ustabile. Mange berggrunnssprekker oppstod mot slutten av siste istid som et resultat av trykkavlastning. Under istiden ble berggrunnen presset ned under vekten av overliggende ismasser. Da trykket fra isdekket avtok på grunn av hurtig isavsmelting, begynte berggrunnen å utvide seg, noe som førte til omfattende sprekkdannelser.

Sprekker i berggrunnen kan også oppstå og utvide seg over tid langs forkastningssoner eller andre svakhetsstrukturer i berggrunnen som et resultat av kjemisk og fysisk forvitring.

Selve utløsningen av skredene kan være jordskjelv eller kraftig nedbør og/eller snøsmelting som fører til rask økning av poretrykket i sprekkene. Perioden like etter siste istid var preget av stor skredaktivitet, både på grunn av trykkavlastning, men også som et resultat av en rekke jordskjelv som oppstod da landet hevet seg.

Fjellskredavsetninger er store tungeformede lober av usorterte og kantede sedimenter, ofte med en bratt front. Eksempler på kjente fjellskredavsetninger er Gloppedalsura i Bjerkreim og Gjesdal kommuner og Urdbøuri i Vinje kommune.

• skred
• steinskred
• skred fra fast fjell
• fjellskredovervåkning

• NVE: Varsom.no
• Norges geologiske undersøkelse (NGU): Skred
• Terminologi for naturfare (pdf). Rapport utgitt i 2015 av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) i samarbeid med Jernbaneverket og Statens vegvesen

• NGI (2014) Skred – skredfare og sikringstiltak: Praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper. Universitetsforlaget.
• Furseth, Astor (2006) Skredulykker i Norge: En historisk dokumentar om de mest alvorlige leirskred, snøskred og fjellskred som har rammet oss de siste 500 år. Tun Forlag.