Gelifluksjon er sakte kryp av løsmasser i skråninger som oppstår der det er permafrost i bakken. Gelifluksjon er en variant av solifluksjon , men der frysing fra både overflaten og bunnen av det aktive laget på høsten er tilstede. Dette kalles tosidig frysing. Når frysingen av det laget starter etter tineperioden dras vannet i løsmassene mot fryseplanet. Der dannes det islinser . Når vi har tosidig frysing vil det dannes to områder med mange islinser; nær bakkeoverflaten og nær toppen av permafrosten. Når bakken neste vår tiner helt ned til toppen av permafrosten vil også islinselaget her smelte, og vannet som blir tilgjengelig vil fungere som en svakhetssone eller et glideplan i bakken. Derfor flytter bakken seg noen centimeter i nedover skråningen på dette tidspunktet av tinesesongen. Denne bevegelsen vil påvirke hele det aktive laget, og i en heterogen løsmasseblanding kan dette være inntil omtrent 1,5 m dypt.