Jordskred i Gudbrandsdalen av /NTB scanpix. Gjengitt med tillatelse

løsmasseskred

Et kvikkleireskred har tatt med seg flere hus og hytter. Skredet har etterlatt en tydelig skredgrop med en markant bruddkant. Bildet er fra Namsos i mars 2009.
Kvikkleireskred
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Typer av løsmasseskred, klassifisert ut fra løsmassenes sorteringsgrad og vanninnhold. Løsmasseskred med usorterte masser, fra lavt til høyt vanninhold: løsmassefall, jordskred, grov massestrøm og flomskred. Løsmasseskred med sorterte masser, fra lavt til høyt vanninhold: kornstrøm, rotasjonsskred, fin massestrøm og kvikkleireskred.
Klassifisering av løsmasseskred
Lisens: CC BY SA 3.0

Et løsmasseskred er et skred av tidligere avsatte løsmasser. Skredene består som oftest av en blanding av organisk jord og vegetasjon, minerogene sedimenter og vann i ulike blandingsforhold.

Typer

Det finnes en rekke ulike typer løsmasseskred. Ofte blir de klassifisert ut fra løsmassenes vanninnhold og sedimentenes sorteringsgrad (se figur).

Eksempler på løsmasseskred som er relativt vanlige i Norge er flomskred, jordskred og kvikkleireskred. Eksempler på andre typer løsmasseskred er fine massestrømmer, løsmassefall og kornstrømmer.

Årsaker

Typiske faktorer som fører til løsmasseskred er kraftig nedbør og snøsmelting, som gjør løsmassene overmettet av vann. Dette fører til rask økning av poretrykket, som reduserer skråningsstabiliteten.

Andre faktorer som kan utløse løsmasseskred er menneskelige inngrep der løsmasser fjernes eller deponeres, eller endringer i bekkeløp som fører til at nye områder med løsmasser får tilført vann. Avskoging og fjerning av vegetasjon kan også være en utløsende faktor, fordi vegetasjon har en stabiliserende effekt på løsmassene i en skråning.

Fordi rask tilførsel av vann er den vanligste årsaken til at løsmasseskred utløses, er det forventet at hyppigheten av skred vil øke som et resultat av et varmere klima med mer ekstremnedbør.

Selv om rask tilførsel av vann er typisk for initiering av de vanligste løsmasseskredene i Norge, har andre typer løsmasseskred forskjellige løsnemekanismer avhengig av hva slags jordart løsmassene består av.

Jordarter og løsmasseskred

En flomskredvifte like ovenfor Trollstigen, Møre og Romsdal. Skaret i fjellveggen i bakkant er skredløpet som fører løsmassene ned til viftas rotpunkt der massene spres ut i en vifteform. Lite vegetasjon i avsetningene tyder på at skredvifta fremdels er aktiv.
Flomskredvifte
Lisens: CC BY SA 3.0

Ulike deler av landet rammes av forskjellige typer løsmasseskred. Kvikkleireskred er for eksempel relativt vanlig i Trøndelag, mens flomskred oftere forekommer i Gudbrandsdalen. For å forstå fordelingen av løsmasseskred må man se på fordelingen av ulike jordarter.

Klassifisering av en jordart gjøres på bakgrunn av hvilken geologisk prosess som har avsatt dem, disse prosessene kalles avsettende agenser. De vanligste avsettende agensene i Norge er isbreer, breelver, elver og bekker, hav og vind. Skred i seg selv er også en avsettende agens. Fordelingen av jordarter i et område avhenger dermed av hvilke geologiske prosesser som har vært aktive. Prosessenes ulike kompetanse og transportmekanisme fører til at ulike jordarter har svært forskjellige sedimentære egenskaper, som er avgjørende for hvilke typer løsmasseskred som forekommer.

At kvikkleireskred er relativt vanlig i Trøndelag kan derfor forklares med utbredelsen av marin leire, som har egenskaper som kan føre til kvikkleireskred. Gudbrandsdalen har en annen geologisk historie og er i større grad dekket av morenemateriale, ofte avsatt i bratte dalsider. Disse usorterte sedimentene har egenskaper som i kombinasjon med rask tilførsel av vann kan føre til flomskred. Eksempler på andre områder der ulike typer løsmasseskred kan utløses er deltaterasser, kolluviale vifter og raviner i sorterte løsmasser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Skred – Skredfare og sikringstiltak av NGI (2014)
  • Skredulykker i Norge av Astor Furseth (2006)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg