panhellenske festivaler

Stadion i Nemea ble brukt til løp og gymnastiske øvelser under de nemeiske lekene.

Av .
Diskoskaster og spydkaster. Gresk amfora. Britisk Museum
Lisens: CC BY SA 3.0
Seiersamfora, opprinnelig fylt med olivenolje, gitt til vinneren i løp i de panathenske lekene.
Løp, attisk amfora. Det nasjonale arkeologiske museum Athen
Lisens: CC BY SA 3.0
Brytning relieff. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Panhellenske festivaler var en feiring av de greske gudene med idrettsleker, og noen steder også musikk og poesi, som ble avholdt minst én gang i året i antikkens Hellas.

Faktaboks

Etymologi

Pan hellenikos - For alle hellenerne

pan - alle, for alle

hellenikos - hellenerne (dvs. grekerne).

Også kjent som

panhellenske leker

De mest kjente panhellenske festivalene er de olympiske lekene, avholdt i Olympia hvert fjerde år til ære for hovedguden Zevs, men det fantes tre andre: de pythiske, nemeiske og isthmiske leker. Lekene var åpne for alle frie, mannlige grekere. Kvinner kunne imidlertid konkurrere gjennom stedfortredere i vognløp, hvor det uansett var vanlig at man betalte profesjonelle vognkjørere for å delta på sine vegne.

Panhellenske festivaler
Fireårs syklus Festival Sted Gud
A (år 1) olympiske Olympia Zevs
C (år 3) pythiske Delfi Apollon
B og D (år 2 og 4) isthmiske Korint, Sikyon Poseidon
B og D (år 2 og 4) nemeiske Nemea Zevs og Herkules

Religiøse aspekter

Festivalene var til ære for gudene generelt, og byens spesielle beskytter spesielt, og var derfor sentrert rundt templene i byen som avholdt festivalen. Gudene ble feiret med opptog, brennoffer av dyr, felles måltider, sanger og diverse underholdning. Øvelsene som festivalene først og fremst er kjent for, var en del av denne gudsdyrkelsen.

Øvelser

  • stadion – løp av ulik lengde
  • boksing
  • pankration – en blanding av boksing og brytning der nesten alt er lov
  • femkamp (stadion, bryting, lengdehopp, spyd- og diskos-kasting)
  • vognløp
  • ridning

Andre festivaler

I tillegg til de store panhellenske lekene, ble det avholdt en rekke lokale festivaler med konkurranser. Premiene for de panhellenske lekene var rent symbolske, en krans av olivenblader, laurbærblader, vill selleri eller furu. I de lokale lekene kunne premiene være mer substansielle, i form av store mengder olivenolje, vin eller til og med penger. Dette gjorde det mulig for enkelte atleter å leve av idretten.

Den mest kjente av disse var den panathenske festivalen som årlig ble holdt i Athen. Hvert fjerde år holdt athenerne Den Store Panathenerfestivalen, som tok mål av seg til å være den femte av de panhellenske festivalene. Dette lyktes i liten grad.

Kvinner og sport

Denne lille figuren fra Lakonia (ca. 550.540 fvt.) viser trolig en spartansk kvinne som deltar i løpene i Heraion. De spartanske deltakerne var trolig både litt eldre, p.g.av høyere giftealder, og mye sterkere enn sine konkurrenter på grunn av vektleggingen av fysisk helse for kvinner i Sparta.
Kvinnelige løper ved Heraion, Olympia
Lisens: CC BY SA 3.0

Kvinner og jenter som driver idrett forbinder vi først og fremst med Sparta, hvor kvinnene både hadde en friere stilling og hadde fysisk fostring som endel av oppdragelsen. Men det fantes også en panhellensk festival knyttet til Hera-tempelet i Olympia som ble avholdt hvert fjerde år. I motsetning til mennenes Olympiade var det bare en type øvelser, nemlig løp av forskjellige lengder. Dessuten var løpene forbeholdt ulike aldersgrupper av parthenoi, det vil si «jomfruer», forstått som unge, ugifte jenter og kvinner av «godt» rykte. Festivalen til ære for Hera, Zevs hustru var derfor knyttet til en feiring av ekteskapet, og et overgangsrituale for jentene som deltok.

Festivalen kan derfor ikke ses på som et unntak, men snarere enn bekreftelse av den patriarkalske orden. Kvinners handlingsrom, status og rettigheter ble definert ut i fra deres seksualitet. Den første gruppen var små barn, den andre var litt eldre jenter som ennå ikke var gifteklarte, den siste gruppen var gifteklare jenter, trolig mellom 13 og 15 år. Giftemål markerte overgangen fra barn til voksen, og da var det slutt på denne type utendørs aktiviteter.

Liknende festivaler ble trolig holdt ved lokale Hera-templer utenom den panhellenske Heraion. I tillegg har vi et eksempel fra Brauron i det athenske territoriet på en Artemis-festival som besto av liknende øvelser, samt en «bjørnedans», som refererte til Artemis som jeger. Festivalene til ære for Artemis, som også var gudinnen for barnefødsler var et overgangsrituale, for å blidgjøre gudinnen som voktet over den dødeligste hendelsen de unge jentene sto ovenfor. Igjen er det rimelig å tro at slike leker fant sted også ved andre Artemis-templer rundt omkring i de greske bystatene, med eller uten «bjørnedans».

Utvikling av de panhellenske lekene

Man antar at de olympiske leker startet i det åttende århundret fvt., da de greske bystatene vokste fram og det greske skriftspråket ble oppfunnet. Det tradisjonelle, men høyst usikre årstallet er 776 fvt. De andre lekene ble til senere, i det sjette århundret fvt.

De panhellenske lekene ble forbudt av den romerske keiser Theodosius i 393 evt., da han anså dem for å være hedenske.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg