ridning

I kongelige kretser har ridning vært en populær sport. Vi ser her kong Haakon 7, dronning Maud og kronprins Olav.

Kongelige til hest.
Av .

Ridning vil si å sitte på ryggen av en hest (eller et annet dyr) og kontrollere dens bevegelser. Rytterens hjelpemidler er vektoverføring i salen, trykk mot hestens sider med bena (sjenklene), bruk av tøyler forbundet med hestens munnbitt, samt stemmebruk. Rytterens kroppsstilling i salen (sits) varierer med gangarten. Ofte har man all vektbelastning i stigbøylene.

Historikk

Skulle man i eldre tider bevege seg over land om sommeren, var man henvist til å gå eller ri. Først et godt stykke ut på 1800-tallet hadde man fått et veinett som egnet seg til ferdsel med hestekjøretøyer på hjul. Det gikk imidlertid ikke lang tid før kjerrer og vogner utkonkurrerte hesten som fremkomstmiddel.

På bygdene var det først og fremst dragonene som holdt liv i ridetradisjonen. De såkalte dragonkvarterene skulle utrede en rytter med hest til tjeneste i kavaleriet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dybdahl, Audun (1990). Fra stav til stasvogn. Landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred. Steinkjer Museum.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg