Mikrobølgeovn, elektrisk ovn som utnytter varmeutvikling ved absorpsjon av mikrobølger.

Det finnes to hovedtyper:

Høyfrekvens-induksjonsovner brukes til varmebehandling av elektrisk ledende materialer. Varmen oppstår på grunn av virvelstrøm, og er lokalisert til et tynt overflatesjikt av materialet.

Den andre ovnstypen utnytter den varmen som oppstår på grunn av dielektriske tap i elektrisk isolerende materialer. Dette gir en jevn oppvarming av hele materialet. Mikrobølgeovner i husholdningen benytter prinsippet for dielektrisk oppvarming.

Maten bestråles med mikrobølger med en frekvens på cirka 2450 MHz. Elementet som produserer mikrobølgene er en magnetron.

Varmen oppstår ved at mikrobølgene øker molekylenes bevegelse i fett og væske i matvarene. Bølgene trenger kun noen cm inn i matvarene, og fra de varme delene ledes varmen videre inn i maten.

Oppvarmingstiden i en mikrobølgeovn er omvendt proporsjonal med den effekten som tilføres og proporsjonal med mengden av mat som skal varmes opp. Sammenlignet med en vanlig komfyr bruker en mikrobølgeovn kun 20–30 prosent av effekten for å varme opp en gitt mengde mat.

Faren ved mikrobølgeovner medisinsk sett har vært diskutert, men det er ikke registrert skader som kan tilskrives strålingen.

I laboratorier brukes avanserte mikrobølgeovner til dekomponering av prøver (se mikrobølgedekomponering), i forbindelse med ekstraksjoner og i andre tilfeller hvor en effektiv oppvarming er ønskelig.

Ovnene ligner i prinsippet på vanlige mikrobølgeovner for husholdning, men har forskjellig spesialutstyr og sikkerhetsanordninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.