Høyfrekvensoppvarming, oppvarming ved hjelp av hurtig varierende elektrisk strøm eller hurtig varierende elektriske felter.

Prinsipp

En vekselstrøm utvikler varme både i den ledningen hvor strømmen flyter og i elektrisk ledende legemer i strømmens nærhet. De magnetiske vekselfeltene som er knyttet til strømmen, induserer vekselstrømmer i ledende legemer og bidrar til å oppvarme dem. Slike strømmer kalles også virvelstrømmer.

Anvendelse

Ved industrielle induksjonsovner brukes denne oppvarmingseffekten til å smelte metaller. Man anbringer metallet i en digel inne i en spole som det flyter en høyfrekvent strøm i. Virvelstrømmene i metallet vil kunne bringe det til smeltepunktet og videre oppover.

Høyfrekvensoppvarming kan også brukes til overflateherding av ståldeler. Dette gir stor slitestyrke uten at kjernens seighet reduseres. Ved slik anvendelse av høyfrekvensoppvarming nyttes forholdsvis høye frekvenser, over 20 000 Hz, fordi feltene da er knyttet til legemenes overflate (skinneffekt).

Dielektrisk oppvarming

Høyfrekvensoppvarming kan også baseres på hurtig varierende elektriske felter, og kan da nyttes til oppvarming av ikke-ledende stoffer. Ved denne formen for høyfrekvensoppvarming, dielektrisk oppvarming, benytter man frekvenser fra 2 til 100 MHz.

Oppvarmingen skjer ved at materialet plasseres mellom to elektroder som kobles til høyfrekvenskilden. De elektriske feltene får materialets molekyler til å svinge i takt, og den friksjon de møter bidrar til å varme opp materialet.

Anvendelse

Dielektrisk oppvarming brukes i medisinen som kortbølgediatermi. Andre anvendelser er innen plastindustrien, hvor materialer ved høyfrekvensoppvarming kan «syes» og «sveises» (se høyfrekvenssveising).

Ellers brukes høyfrekvensoppvarming i industrien over et bredt spektrum til tørking, vulkanisering, og så videre. Fordelen ved høyfrekvensoppvarming er blant annet at materialet oppvarmes jevnt over hele volumet.

Høyfrekvensoppvarming benyttes matlaging, se mikrobølgeovn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg