Polarisert lys, lys hvor svingningene, representert ved den elektriske vektor (svingningsvektoren), går langs en bestemt retning eller i to på hverandre vinkelrette retninger slik at det alltid er en bestemt faseforskjell mellom svingningene i de to retningene. Er faseforskjellen 0°, kan man ved dreining av akseretningene oppnå at den ene svingningskomponenten forsvinner. Lyset er da lineært polarisert. Er faseforskjellen 90° og svingningene like store i de to retningene, kalles lyset sirkulært polarisert, og man kan oppfatte det som om svingningsvektoren roterer omkring forplantningsretningen med lysets frekvens. Andre faseforskjeller gir elliptisk polarisert lys, som kan oppfattes som sammensatt av lineært og sirkulært polarisert lys.

Lys som reflekteres fra overflaten av et gjennomsiktig legeme vil, avhengig av innfallsvinkelen, bli mer eller mindre lineært polarisert med polarisasjonsretning parallelt med overflaten (se Brewsters lov). Med polarisasjonsfilter som bare slipper gjennom lys som er polarisert vinkelrett på denne retningen, kan man fjerne storparten av det lyset som skyldes speiling. Samtidig reduseres intensiteten av annet, upolarisert lys til det halve.

Selvlysende legemer gir som regel ikke-polarisert lys. Et unntak er utsendelse av lys fra atomer i magnetisk felt. Upolarisert lys polariseres ved refleksjon, brytning, spredning og ved gjennomgang gjennom dobbeltbrytende krystaller. Storparten av det lyset som treffer øyet, er gjennom en eller flere slike prosesser blitt delvis polarisert. Fullstendig lineært polarisert lys frembringes ved hjelp av polarisator. Sirkulært polarisert lys dannes av lineært polarisert ved at dette sendes gjennom en kvartbølgeplate. Denne består av en dobbeltbrytende krystall som innstilles slik at den innfallende stråle spaltes i en ordinær og en like sterk ekstraordinær stråle, som er planpolarisert i hver sin retning, 45° fra den opprinnelige stråles polarisasjonsretning. De to strålene har forskjellig forplantningshastighet i platen, og dennes tykkelse tilpasses slik at strålene kommer ut av platen med en faseforskjell på 90°, altså som sirkulært polarisert lys. På tilsvarende måte kan sirkulært polarisert lys gjøres lineært polarisert.

Studiet av polarisert lys og stoffers innvirkning på polarisasjonen, har vært av stor betydning for forståelsen av materiens oppbygning, spesielt av krystallstrukturer. Polarisert lys finner anvendelse ved kjemisk analyse (se polarimeter), ved spenningsundersøkelser (se fotoelastisitet), til mikroskopering (se mikroskop) m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.