Marxismen fra Karl Marx og Friedrich Engels kan med rette kalles en antropologi, i og med at det var en teori om mennesket. Deres teori om menneskets vesen og dets historiske utviklingsstadier var basert på lesning av datidens etnografiske litteratur (i tillegg til Georg W.F. Hegel). Lewis Henry Morgans beskrivelser av nordamerikanske indianere påvirket deres modell av primitiv kommunisme hos jegere og sankere.

Marxisme fikk hovedsaklig innflytelse i antropologifaget på 1960-tallet. De fleste antropologer fokuserte på førkapitalistiske samfunn og hvordan de ble påvirket av kolonistyre og kapitalistiske dynamikker. I Frankrike koblet Maurice Godelier og Claude Meillassoux sammen marxismens fokus på makt med Levi-Strauss' strukturalisme. Inspirert av Louis Althussers strukturelle marxisme, ville de fjerne det menneskelige subjektet fra analysen, sammen med dialektisk fornuft og historie. De to sentrale begrepene deres var produksjonsmåte og sosial formasjon. En produksjonsmåte bestod av produsenter, ikke-produsenter og produksjonsmidler, og kombinert på mange ulike måter utgjør disse den dype strukturen i en sosial formasjon.

I USA var Eric Wolf et sentralt navn. I sin bok Europe and the People Without History forkastet han Marx' utviklingsstadier og introduserte tre produksjonsmåter: Kapitalistisk, slektsbasert og tributtbasert. Han mente disse ikke var etterfølgende stadier, men forbundet ved at de to siste oppstod som respons på møtet med Vesten.

I Storbritannia var Maurice Bloch et sentralt navn. Han har fokusert på ideologi, kognisjon og språk i reproduksjon av makt og ulikhet.  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.