marxistisk antropologi

Marxistisk antropologi betegner først og fremst teoriene og innfallsvinklene til antropologer som eksplisitt har identifisert seg med marxismen, men kan også forstås å inkludere et videre utvalg av retninger innen antropologifaget der innflytelse fra marxistisk filosofi og økonomisk teori i særlig grad har gjort seg gjeldende.

Forholdet mellom antropologien og marxismen er imidlertid svært sammensatt. I utgangspunktet kan marxismen som sådan også kalles en antropologi, i og med at den er en teori om mennesket og utviklingen av menneskelige samfunn. Karl Marx og Friedrich Engels utviklet sine teorier ikke bare på grunnlag av den filosofiske antropologien til tenkere som Georg W.F. Hegel og Ludwig Feuerbach, men også på basis av lesning av hva som fantes av etnografisk og antropologisk litteratur i deres samtid. Lewis Henry Morgans beskrivelser av nordamerikanske urfolk og hans teori om utviklingen av familieformer og slektskap fikk spesielt stor betydning. Det var særlig på basis av sin lesning av Morgan at Engels skrev boka Familien, privateiendommen og statens opprinnelse (1884). Selv om Morgans utviklingsteori snart ble å regne som foreldet i vestlig antropologi, ble Engels tilpasning av den til marxismen en grunnpilar for antropologifaget slik dette tok form i Sovjetunionen.

Det var imidlertid først på 1960-tallet at ulike marxistiske retninger tok form innen moderne vestlig antropologi. Dette skjedde til dels på inspirasjon fra ulike nymarxistiske filosofer (særlig i Europa), til dels som en forgrening av Julian Stewards og Leslie A. Whites nyevolusjonistiske antropologi (USA). Etterkrigstidas avkolonisering og den tilknyttete framveksten av avhengighetsteori utgjorde en viktig kontekst for framveksten av marxistisk antropologi i vestlige land. Det samme gjorde en pågående debatt i omkring økonomiske modeller i antropologien (kjent som «formalisme-substantivisme-debatten»).

I vestlig antropologi har begrepet marxistisk antropologi særlig blitt forbundet med den strukturmarxistiske retningen som gjorde seg gjeldende i Frankrike på 1960- og 1970-tallet og som var inspirert av antropologen Lévi-Strauss' strukturalisme og filosofen Louis Althussers strukturelle marxisme. Den kan særlig forbindes med navn som Maurice Godelier, Claude Meillassoux, Emmanuel Terray og Pierre-Philippe Rey. De analyserte på ulike vis tradisjonelle (før-kapitalistiske) samfunn i lys av marxistiske begreper som produksjonsforhold og produksjonsmåte og forsøkte på det grunnlaget å vise hvordan disse blir integrert med kapitalismen. Begrepet sosial formasjon ble brukt om enheter som integrerer flere produksjonsmåter.

Flere antropologer med røtter i amerikansk nyevolusjonistisk antropologi tok også i bruk marxistiske begreper og innfallsvinkler, deriblant Eric Wolf, Sidney Mintz, Marshall Sahlins og Richard B. Lee. Eleanor Leacock og Stanley Diamond (grunnleggeren av tidsskriftet Dialectical Anthropology) identifiserte seg eksplisitt med marxismen. I Storbritannia har særlig Maurice Bloch gjort bruk av marxistiske perspektiver i sin antropologiske forskning.