strukturalisme – sosialantropologi

Strukturalisme er betegnelsen på en fagretning innen sosialantropologi. Den føres ofte tilbake til den franske antropologen Claude Lévi-Strauss (1908–2009), men har røtter lenger tilbake, til strukturell lingvistikk. Strukturalisme var en innflytelsesrik retning innenfor lingvistikk, sosialantropologi, sosiologi og litteraturvitenskap. Ledende teoretikere innen strukturalisme som en sammenhengende teoretisk retning var Claude Lévi-Strauss, lingvisten Roman Jakobson, filosofen Louis Althusser, psykoanalytikeren Jacques Lacan.

Strukturalisme er en teoriretning som søker å føre alle manifestasjoner av menneskelig liv tilbake til en grunnleggende og universell struktur. En annen beskrivelse av strukturalisme er at alle fenomener i menneskelig liv bare kan forstås gjennom sine forbindelser, og at disse forbindelsene utgjør en helhetlig struktur som har en universell dynamikk.

Lévi-Strauss søkte i sin strukturelle antropologi å føre all menneskelig aktivitet, fra individuell tenkning, via sosial organisering til kulturelle mønstre, tilbake til underliggende strukturer i menneskelig tenkning, og i siste instans til strukturen i den menneskelige hjerne. Ambisjonen hans var å lage en form for naturvitenskap om menneskelig tenkning og samfunn, eller om hva mennesket er. Studiet av ekteskap og myter ble sentralt for teoriutviklingen hans.

Lévi-Strauss har selv uttalt at han var inspirert av geologi, marxisme og psykoanalyse. Disse to siste tilnærmingene bygger på en slags "mistankens hermeneutikk", som fører overflatefenomener tilbake til en underliggende struktur vi ikke nødvendigvis kan observere direkte, men som påstås å skape overflateuttrykket på en systematisk måte.

Det er imidlertid hevet over enhver tvil at den strukturelle lingvistikken til Ferdinand de Saussure var en viktig forutsetning for Lévi-Strauss' strukturalisme, som på mange måter kan ses som en generalisering av de Saussures språkteori til all menneskelig meningsaktivitet. Et grunnleggende poeng Lévi-Strauss generaliserte var at forbindelsen mellom konkret materielt utrykk og underliggende ide er vilkårlig, slik at ulike konkrete uttrykk derfor kan uttrykke det samme begrepet. Han mente at kulturelle praksiser har sine strukturelle motstykker i andre kulturer. Gjennom å utforske konkret samfunnsorganisering og kulturelle uttrykk mente han å kunne finne de underliggende prinsippene for menneskelig meningsskaping.

Han mente at alle mennesket tenker i binære opposisjoner, for eksempel hvit/svart eller rå/kokt. Disse hentes fra sanseinntrykk, og blir råmaterialet for organiseringen av tenking og organisering. Enhver kultur er et system av slike motsetninger, i myter, ritualer og ekteskapsmønstre, men alle kan reduseres til felles prinsipper. Ulike myter har ulikt konkret innhold og forløp, men uttrykker de samme forsøkene på å forholde seg til motsetninger i menneskelivet.

Han var også inspirert av den franske antropologen Marcel Mauss' verker om gaveutvekslingssystemer. Dette ga grunnlag for hans såkalte allianseteori om "slektskap", der han hevdet at slektskapssystemer er basert på utveksling av kvinner mellom grupper.

Det var først og fremst i Frankrike at strukturalistisk antropologi var innflytelsesrik. Maurice Godelier kombinerte marxisme med strukturalisme i sine økonomiske analyser. I Storbritannia var strukturalismen stort sett betraktet med dyp skepsis, men Edmund Leach og Rodney Needham var sterkt påvirket av Lévi-Strauss' teorier. Leach var imidlertid kritisk til Lévi-Strauss' orientering mot universalistiske tankemønstre, og vektla historiske dynamikker og sosiale dynamikker.

Strukturalisme ble også kritisert av andre for sin universalisme, mangel på  og mangel på historiske dybde, selv om hans analyse av historiske transformasjoner av europeiske myter blir fremhevet av antropologen Marshall Sahlins som et dynamisk strukturbegrep. Lévi-Strauss' metode ble angrepet av anglo-amerikanske antropologer for sin metode, som de mente var preget av uklart empirisk grunnlag.

Tankegods fra strukturalismen har hatt en mer indirekte innflytelse på mange betydningsfulle antropologer som ikke betegnes som strukturalister. Marshall Sahlins' analyser av hvordan mytologiske strukturer formet historiske endringer er påvirket av strukturalisme. Vi finner påvirkningen også i antropologen og sosiologen Pierre Bourdieus berømte analyse av Kabyl-husets struktur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.