Maurice Godelier, fransk antropolog og filosof, fra 1975 studiedirektør ved Ecole des Hautes Etudes en Sciences Sociales (EHESS) i Paris. 1982–86 var han vitenskapelig direktør ved Centre National de la Recherche Scientifique og 1995–99 direktør for et senter for dokumentasjon og vitenskapelige studier i Oceania. 1997–2000 var Godelier vitenskapelig direktør for utviklingen av det nye etnografiske museet i Paris (åpner 2006), Musée du Quai Branly, for deretter å bli direktør for EHESS. I perioder har han vært engasjert i utredningsoppdrag som har dannet grunnlag for fransk forskningspolitikk innen samfunnsfag og humaniora. Siden 1960 har han vært toneangivende innen marxistisk antropologi, ut fra sine studier i før-kapitalistiske samfunn, bl.a. flere feltarbeid blant baruyafolket på Ny-Guinea. Sammen med J. Suret-Canale innledet han en kritikk mot unilineære utviklingsmodeller for kulturhistorien, noe som innebar et brudd med Moskva-orientert, ortodoks marxistisk antropologi. Han har også gått nye veier ved å forene marxisme med Lévi-Strauss' strukturalisme. Alle hans arbeider legger sterk vekt på studiet av symboler og meningssystemer, og han har bl.a. studert mytologi, religion og innvielsesritualer hos baruya. Han har arbeidet mye med film, dels som grunnlag for egen forskning, og dels som antropologisk dokumentarfilm beregnet på et bredere publikum. Et utvalg av hans arbeider foreligger på svensk: Ekonomisk antropologi – analysen av förkapitalistiska samhällen (1971) og Bas och överbyggnad – studier i marxistisk antropologi (1975). L'Énigme du don (Gavens gåte) kom i 1996. Sammen med Jacques Kerchache har han utgitt CDen Chefs-d'œuvre et civilisations – Afrique, Asie, Océanie, Amériques, som ledsaget en utstilling i Louvre som en opptakt til Quai Branly-museet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.