øyenstikkere

Øyenstikkere, insektorden som lett kjennes på sin lange, smale kropp med doble vingepar med rikt årenett. Øyenstikkere lever som rovdyr og spiser andre insekter.

Små til meget store insekter med vingespenn på 2–19 cm. Hodet har store fasettøyne og kraftig bitemunn, de to parene like lange vinger har rikt forgrenet årenett. Hos norske arter er vingene oftest glassklare, hos mange tropiske er de fargerike. Brystleddene er skråstilte slik at bena peker fremover og danner en fangstkurv. Bakkroppen er lang og smal, ofte med tegninger i blått, grønt, gult eller rødt, men uten noe stikkeredskap.

Øyenstikkere har en særegen paring idet hannen med bakkroppspissen griper hunnen i nakken. Hun bøyer bakkroppen fremover og under hannens så de danner et paringshjul. Spermiene har hannen på forhånd plassert fremme på sin bakkropp og overfører dem derfra til hunnen.

Om lag 5000 arter av øyenstikkere er kjent, de fleste fra tropene, og i Norge kjenner vi 47 arter. Systematisk deles øyenstikkere i to underordener, libeller og vannymfer. Hos de store libellene, eller egentlige øyenstikkere (Anisoptera), sitter øynene tett sammen, bakvingene er bredere enn forvingene. De er glimrende flygere som fanger og fortærer sitt bytte i luften. Selv paringen foregår under flukt, og hannene hos enkelte arter holder et territorium som de forsvarer. De mindre vannymfene (Zygoptera) har bredt hode med tydelig atskilte øyne, og de ensartede, smale vingene er ofte stilket ved roten.

Øyenstikkere har ufullstendig forvandling; de fleste larvene utvikles i stillestående vann. Libellelarvene, som bruker 2–5 år på sin utvikling, er trege dyr med trakégjeller i endetarmen. Vannymfelarvene er smale, har lange ben og tre bladformede trakégjeller i bakkroppens spiss. De svømmer med buktende bevegelser. Nesten alle larvene har underleppen utviklet til en fangstmaske og er store rovdyr.

Øyenstikkere er store, dagaktive og har ofte flotte farger. De er høyt verdsatt i mange kulturer, men de har også vært gjenstand for fantasifulle og skremmende myter. Navnet øyenstikkere skriver seg fra en slik, feilaktig forestilling. Også navn på denne insektgruppen i andre land samt lokalnavn her i landet henspiller på uriktige oppfatninger om at øyenstikkerne skal være farlige for mennesker.

Mange øyenstikkere har gått sterkt tilbake i antall som følge av forurensning av vannmiljøene, fjerning av gårdsdammer eller drenering av våtmarksområder. Tre av de norske artene står på Bernkonvensjonens liste II over truede dyrearter som skal beskyttes mot fangst og innsamling. Disse er grå torvlibelle (Leucorrhinia albifrons), østlandsk torvlibelle (L. rubicunda) og stor torvlibelle (L. pectoralis).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.