Øyenstikkere. Blåvinget vannymfe-hann (øverst) og -hunn i paringslek. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Øyenstikker, libelle
Lisens: CC BY SA 3.0
Øyenstikker, vannymfe
Lisens: CC BY SA 3.0

Øyenstikkere er en orden av insekter som lett kan kjennes på sin lange, smale kropp med doble vingepar som har rikt årenett. Øyenstikkere lever som rovdyr og spiser andre insekter.

Faktaboks

Også kjent som
Odonata

Beskrivelse

Øyenstikkere er små til meget store insekter med vingespenn på 2–19 cm. Hodet har store fasettøyne og kraftig bitemunn, og de to parene like lange vinger har et rikt forgrenet årenett. Hos norske arter er vingene oftest glassklare, hos mange tropiske er de fargerike.

Brystleddene er skråstilte slik at bena peker fremover og danner en fangstkurv. Bakkroppen er lang og smal, ofte med tegninger i blått, grønt, gult eller rødt, men uten noe stikkeredskap.

Reproduksjon

Øyenstikkere har en særegen paring idet hannen med bakkroppspissen griper hunnen i nakken.Odonata.
Lisens: CC BY SA 3.0

Øyenstikkere har en særegen paring idet hannen med bakkroppspissen griper hunnen i nakken. Hun bøyer bakkroppen fremover og under hannens så de danner et paringshjul. Spermiene har hannen på forhånd plassert fremme på sin bakkropp og overfører dem derfra til hunnen.

Systematikk

Om lag 5000 arter av øyenstikkere er kjent, de fleste fra tropene. I Norge kjenner vi 47 arter.

Systematisk deles øyenstikkere i to underordener:

  • libeller (egentlige øyenstikkere)
  • vannymfer

Hos de store libellene, eller egentlige øyenstikkere (Anisoptera), sitter øynene tett sammen og bakvingene er bredere enn forvingene. De er glimrende flygere som fanger og fortærer sitt bytte i luften. Selv paringen foregår under flukt, og hannene hos enkelte arter holder et territorium som de forsvarer.

De mindre vannymfene (Zygoptera) har bredt hode med tydelig atskilte øyne, og de ensartede, smale vingene er ofte stilket ved roten.

Utvikling

Øyenstikkere har ufullstendig forvandling. De fleste larvene utvikles i stillestående vann. Libellelarvene, som bruker 2–5 år på utviklingen, er trege dyr med trakégjeller i endetarmen. Vannymfelarvene er smale, har lange ben og tre bladformede trakégjeller i bakkroppens spiss. De svømmer med buktende bevegelser. Nesten alle larvene har utviklet underleppen til en fangstmaske og er store rovdyr.

Bestand

Mange øyenstikkere har gått sterkt tilbake i antall som følge av forurensning av vannmiljøene, fjerning av gårdsdammer eller drenering av våtmarksområder. Tre av de norske artene står på Bernkonvensjonens liste II over truede dyrearter som skal beskyttes mot fangst og innsamling. Disse er grå torvlibelle (Leucorrhinia albifrons), østlandsk torvlibelle (Leucorrhinia rubicunda) og stor torvlibelle (Leucorrhinia pectoralis).

Kulturell betydning

Øyenstikkere er store, dagaktive og har ofte flotte farger. De er høyt verdsatt i mange kulturer, men de har også vært gjenstand for fantasifulle og skremmende myter.

Navnet øyenstikkere skriver seg fra en slik feilaktig forestilling. Også navn på denne insektgruppen i andre land samt lokalnavn her i landet henspiller på uriktige oppfatninger om at øyenstikkerne skal være farlige for mennesker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg