fiskelarve

Fiskelarve er betegnelse på et tidlig stadium i de fleste fiskers liv. Fra fiskeegget blir befruktet til individet dør etter et langt liv har fisken gjennomlevd en rekke ulike stadier. Larvestadiet er et slikt stadium.

Etter befruktning utvikler embryoet seg raskt. I denne perioden er individet helt avhengig av næringen som mor investerte i egget (plommemassen). Individet ligger innenfor eggmembranen. Etter som det vokser blir det liggende krøllet opp inne i egget. Til slutt bryter individet seg ut av egget, og blir på en måte frittlevende. Fortsatt er embryoet avhengig av plommesekken, og har liten egen svømmeevne. Vi har formelt sett ikke noen norsk navn på dette stadiet, men de kalles ofte for yngel (fiskeyngel).

Når plommesekken er oppbrukt og munnapparatet dannet starter det som vanligvis kalles larvestadiet. I dette stadiet utvikler mange organer seg videre, dette gjelder spesielt gjellene. Dette stadiet kan vare lenge, spesielt hos mange saltvannsarter der larvene sprer seg med havstrømmene. Hos arter med store egg er larvestadiet kort.

Larvene har ofte en annen kroppsform enn ungfisken. Noen ganger er fiskelarven så ulik de senere stadiene at de noen ganger beskrives som en egen art. For eksempel ble larven til ålen opprinnelig beskrevet som en egen art kalt Leptocephalus brevirostris. Først da man kunne observere at en leptocefal omdannet seg til en liten glassål (et annet tidlig stadium i ålens liv) så forsto man sammenhengen.

Ikke-kjønnsmoden fisk som har passert gjennom larvestadiet kalles ofte for ungfisk, umoden fisk eller juvenil fisk. Den umodne fisken har fått sin klassiske fiskeform. Overgangen er tydelig å se hos flyndrefiskene, der larvene er symmetriske som annen fisk, mens en umoden flyndre har blitt asymmetrisk og svømmer på siden.

For enkelte arter får slike umodne individer spesifikke navn, som for eksempel hos laks og ørret. Her kalles den umodne ungfisken som lever i elva for parr.

Det siste stadiet hos fisken er det kjønnsmodne individet.