Skjeggklokke er en flerårig urt i klokkefamilien som blir mellom 15 og 45 centimeter høy og har færre enn ti lyst blå, klokkeforma blomster med karakteristiske hår innvendig. Denne arten har en ganske begrensa geografisk utbredelse i Norge idet den bare finnes i Etna-Dokka-området i Oppland. Nærmeste voksested utenom dette er mellomeuropeiske fjelltrakter.
av latin barbatus, 'som har skjegg'
Campanula barbata
Både stengel og blad hos skjeggklokke er dekka av stive hår. Stengelen er mellom 15 og 45 centimeter høy med hele, ganske små og smale blad. Rosettbladene er betydelig større enn stengelbladene, men også disse er lansettforma. Blomstene er to til tre centimeter lange og henger rett nedover slik at åpningen peker mot bakken. Kronefargen er lyst blå uten innslag av fiolett som andre klokkearter kan ha.
Kronas form er karakteristisk med tydelig innsnevring mot åpningen og kronflikene bøyer seg utover i nær rett vinkel på krona. Innsida av krona har ganske lange, lyse hår som har inspirert navnet på arten. Utsida av krona er uten hår bortsett fra en stripe midt på hver av de fem kronflikene. Begerbladene er ganske korte og smale og ligger klemt tett til krona. Buktene mellom begerflikene er bøyd bakover slik at det kan se ut som det er et ekstra sett kronbladfliker mellom de egentlige flikene. Arrflikene er tre og de er ganske korte.
Økologisk utbredelse for skjeggklokke er i bjørkeskoger, rasmark, setervoller og grasbakker i noe høyereliggende områder. Arten er relativt konkurransesvak og er avhengig av moderat forstyrrelse i habitatet for å opprettholde populasjon. Slik forstyrrelse kan være jordras, snøras, beiting eller slått. Endringer i bruk av jordbruksland, som redusert beite og slått, gjør at habitatene til skjeggklokka vokser igjen med skog. Derfor reduseres artens utbredelse i noen tidligere områder.
Geografisk har arten en svært begrensa utbredelse i Norge, utover noen forekomster i Hemsedal i Buskerud, finnes arten kun i et område av Oppland med senter i kommunene Lillehammer, Gausdal, Nordre Land og Etnedal. Skjeggklokke er vurdert til «nær truet» i rødlista av 2015.
De nærmeste forekomstene av arten er i mellomeuropeiske fjell; Karpatene, Sudetene og Alpene.
Skjeggklokke pollineres av insekter, men det finnes få rapporter på konkrete arter. Imidlertid er ulike humlearter observert som besøkere i Alpene.
Fruktene hos skjeggklokke er kapsler og skjeggklokke hører til den delen av klokkeslekta der kapslenes åpninger sitter nederst ved basis av blomsten. Siden de modne kapslene peker nedover, vil frøene holdes tilbake i kapslene til de utsettes for en så stor bevegelse at frøene kan unnslippe gjennom hullene.
Skjeggklokke. Fagerlund, Nord-Torpa.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.