vadderot

Vadderot, blomsterstand
Phyteuma spicatum blomsterstand
Av .
Tegninger av vadderot fra Atlas des plantes de France, 1891. Her sees blant annet enkeltblomstenes utforming.
Vadderot fra A. Masclef : Atlas des plantes de France 1891
Av .

Artikkelstart

Vadderot er en flerårig art i klokkefamilien. Plantene er fra 40 til 80 centimeter høye med ugreina stengler. Vadderot har en kraftig pælerot som er spiselig. Nederst på stengelen er bladene langstilka og hjerteforma blad, mens de er sittende og smale øverst.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Phyteuma spicatum
Beskrevet av
Carl von Linné

Blomstene samla i et langt aks i toppen av planta. Vadderot hører ikke til klokkeslekta og har gule blomster som ved første øyekast ligner svært lite på klokker, men blomstenes grunnform er lik den hos klokkene: fem kronfliker som er sammenvokst og en midtstilt, håra griffel. Kronflikene hos vadderot er linjesmale og i starten av blomstringa er de sammenvokst i toppen. Ved full modning av blomsten spriker kronflikene som en stjerne.

Denne arten har en særegen utbredelse i Norge idet den kun finnes i fjellskoger i indre Telemark. Vadderot vokser i næringsrike områder som høgstaudeskog. I tillegg til dette opprinnelige vokseområdet er arten funnet som forvilla i enger og parker noen steder på Østlandet og i Hardanger. I Sør-Varanger er den også påtruffet noen steder, trolig som følge av aktiviteter under andre verdenskrig.

I tillegg til den opprinnelig underarten med gule blomster, P. spicatum ssp. spicatum er en annen underart kalt blåvadderot med blå blomster, P. spicatum ssp. caeruleum, funnet forvilla på Røros.

Faktaboks

vadderot
Phyteuma spicatum
Artsdatabanken-ID
100964
GBIF-ID
3166841

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg