Vadderot er en flerårig art i klokkefamilien. Plantene er fra 40 til 80 centimeter høye med ugreina stengler. Vadderot har en kraftig pælerot som er spiselig. Nederst på stengelen er bladene langstilka og hjerteforma blad, mens de er sittende og smale øverst.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Phyteuma spicatum
- Beskrevet av
- Carl von Linné
- Rødlistestatus i Norge
- VU – Sårbar
Blomstene samla i et langt aks i toppen av planta. Vadderot hører ikke til klokkeslekta og har gule blomster som ved første øyekast ligner svært lite på klokker, men blomstenes grunnform er lik den hos klokkene: fem kronfliker som er sammenvokst og en midtstilt, håra griffel. Kronflikene hos vadderot er linjesmale og i starten av blomstringa er de sammenvokst i toppen. Ved full modning av blomsten spriker kronflikene som en stjerne.
Denne arten har en særegen utbredelse i Norge idet den kun finnes i fjellskoger i indre Telemark. Vadderot vokser i næringsrike områder som høgstaudeskog. I tillegg til dette opprinnelige vokseområdet er arten funnet som forvilla i enger og parker noen steder på Østlandet og i Hardanger. I Sør-Varanger er den også påtruffet noen steder, trolig som følge av aktiviteter under andre verdenskrig.
I tillegg til den opprinnelig underarten med gule blomster, P. spicatum ssp. spicatum er en annen underart kalt blåvadderot med blå blomster, P. spicatum ssp. caeruleum, funnet forvilla på Røros.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.