Blåmunke er en art i klokkefamilien som er 10 til 40 centimeter høy. Dette er en urt som oftest er toårig. Plantene har smale, hårete blad nederst og flere stengler fra basis som er ugreina eller lite forgreina. Blomsterstanden er halvkuleforma samlinger av lyseblå blomster med fem lange, smale kronfliker. Blomstene har pollineringsystemet som er felles for klokkefamilien (se klokkeslekta) og det er derfor ingen frie pollenknapper som stikker ut av blomsten. Under blomsterhodet finnes en rekke trekantforma støtteblader som er noe tanna.
Faktaboks
- Etymologi
- av gresk iasis, ‘helbredelse’, navn på en medisinplante hos Theofrastos og latin montanus, ‘som vokser i fjellet’
- Vitenskapelig navn
- Jasione montana
- Beskrevet av
- Carl von Linné
- Rødlistestatus i Norge
- LC – Livskraftig
Denne arten har en sørlig utbredelse i Norge. Den er vanligst i kyststrøk vestover til ytre Hardanger. I tillegg finnes den spredt lenger innover i landet på Østlandet til Søndre land og Nes i Buskerud, og i tillegg finnes det noen mer isolerte forekomster som for eksempel Seljord og Drangedal. Voksestedene er hovedsakelig tørrbakker og sanddyner, men den kan også finnes på vegkanter og annen menneskepåvirka mark.
Det norske artsnavnet har uviss opprinnelse, men kan være påvirket av navnene i nabolandene; arten heter det samme i både Sverige og Danmark hvor arten til dels er mye vanligere enn i Norge. Munk- eller munke-motivet kan ha sammenheng med formen på blomsterhodet og sammenligning med formen på bakverket munk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.