Husdyra slipper ut klimagasser i form av metan (CH4) som blir produsert under fordøyelsen av fôret og ved nedbryting av gjødsel, og lystgass (N2O) dannet fra nitrogen (N) i gjødsla. Det samlede utslippet av klimagasser fra husdyra i Norge er 2, 9 millioner tonn CO2 ekvivalenter (2012). Av dette utgjør CH4 fra fordøyelsen hele 70 prosent. Metan og N2O fra gjødsel utgjør henholdsvis 6 og 24 prosent. Drøvtyggerne (småfe og storfe) er ansvarlig for ca 95 prosent av CH4 som stammer fra fordøyelsen.

Produksjonen av fôret til husdyra (grovfôr og kraftfôr) medfører også utslipp av klimagasser i form av karbondioksid (CO2) fra maskinparken (fra fossilt drivstoff) og N2O fra bruk av husdyr- og handelsgjødsel.

I fordøyelseskanalen er det mikrober som produserer metan (CH4) under fermenteringen av fôr. Fermentering skjer i et oksygenfritt miljø (anaerobt), og nedbrytingen av fôret stopper derfor opp ved flyktige fettsyrer. Eddiksyre, propionsyre og smørsyre er de tre kvantitativt viktigste fettsyrene. Når fôret omdannes til flyktige fettsyrer (fermentering) oppstår et overskudd av metabolsk hydrogen (H2) som må fjernes. Det skjer ved at H2 omdannes til CH4 av spesielle mikrober (metanogener).  

Drøvtyggerne (småfe og storfe) har en stor vom hvor miljøet er godt tilpasset mikrober, og en stor del av fôret blir derfor fermentert der, med CH4 som avfallsprodukt. Metan produsert i vomma blir skilt ut ved raping og gjennom utåndingslufta. Hos planteetende dyr (herbivore) foregår det også fermentring med produksjon av CH4 i de bakre tarmavsnitt, men i varierende omfang.

Blant de enmagede husdyra skiller hesten seg ut med en stor tykktarm hvor det er utstrakt fermentering av fôr og produksjon av CH4. Metan produsert i de bakre tarmavsnitt blir dels tatt opp i blodet og skilt ut ved ånding og dels skilt ut ved promping. Hvor mye H2 som produseres under fermenteringen av fôret i fordøyelseskanalen, og som må fjernes i form av CH4, er påvirket av mange forhold. Gjæringsmønstret, det vil si forholdet mellom de flyktige syrene eddiksyre, propionsyre og smørsyre, er viktig. Gjæring som gir eddik- og smørsyre, resulterer i et overskudd av H2 , mens produksjon av propionsyre medfører et netto forbruk av H2. Gjæringsmønstret, og dermed produksjonen av CH4 kan påvirkes ved å endre dietten.

Metan er energirik, og hos drøvtyggerne utgjør denne tapsposten 5-8 prosent av bruttoenergien i fôret. Drøvtyggerne fordøyer fiberrikt plantemateriale ved fermentering, og på grunn av denne unike egenskapen kan de utnytte fôrressurser uten alternativ verdi til å produsere høgverdige matvarer som mjølk og kjøtt, men med CH4 som et uunngåelig avfallsprodukt.

Metan dannes også fra husdyrgjødsel. Betingelsen er som ved produksjon av CH4 fra fordøyelsen av fôret, det må være oksygenfritt miljø. Prosessen som fører fram til CH4 er i prinsippet den samme som under fermentering av fôr i fordøyelseskanalen. Hvordan gjødsla lagres har stor betydning på hvor mye CH4 som blir dannet. Ved lagring som bløtgjødsel er det liten tilgang på luft, og det gir gode forhold for produksjon av CH4. Derimot er utslippene små i systemer hvor tørrgjødsla lagres med god tilgang på luft.

Lystgass dannes med utgangspunkt i N i husdyrgjødsla. Det er spesielle mikroorganismer som kan danne N2O fra et overskudd av N. Prosessen er komplisert og er påvirket av mange forhold. Det blir produsert noe N2O under lagringen av husdyrgjødsel avhengig av lagringsmåte, men mesteparten av N2O dannes etter spredning på jordet. Mengde N som tilføres jorda, har avgjørende betydning på hvor mye N2O som blir dannet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.