Propionsyre, propansyre, CH3CH2COOH, fargeløs, etsende væske med stikkende lukt. En fettsyre som ligner mye på eddiksyre. Kokepunkt 141,1 °C og densitet 0,993 g/cm3. Blandbar med vann, men utsaltes ved tilsetning av kalsiumklorid.

Fås ved oksidasjon av 1-propanol og som biprodukt ved tørrdestillasjon av tre eller ved reaksjon mellom karbonmonoksid og etanol.

Flere av esterne har en fruktaktig lukt og brukes ved fremstillingen av kunstige fruktessenser. Propionsyre og propionater (salter av propionsyre) brukes som konserveringsmiddel (E 280, 281, 282, 283) særlig for å hindre vekst av muggsopp. Er tillatt i brød, der de også hemmer den bakterien som fører til såkalt trådtrekk. Propionsyre har også mange anvendelser i tekniske prosesser.

I dyreorganismen dannes noe propionsyre ved nedbrytning av visse aminosyrer. Store mengder dannes fra karbohydrater i vommen hos drøvtyggere.

Propionsyren tjener som utgangspunkt for syntese av glukose i leveren. Koenzym A-derivatet av propionsyren blir først karboksylert til metylmalonsyre-CoA, som så omdannes til sitronsyresykluskomponenten ravsyre-CoA. Vitamin B12 er nødvendig for denne omleiringen, mens B-vitaminet biotin deltar ved karboksyleringen. Ravsyre-CoA omdannes til oksalacetat og videre til glukose (se glukoneogenese).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.